Helt siden 1966 har komponisten, arrangøren, gitaristen, vokalisten og innovatøren Gil stått i første rekke når det gjelder å skape møter mellom tradisjonell brasiliansk musikk, og moderne musikk som rock og jazz. Som Astor Piazzolla i nabolandet Argentina, som tok seg friheter med tangoen, blei Gil uglesett blant tradisjonalistene i hjemlandet sitt. Ja, han blei bokstavelig talt forfulgt.

Sammen med sine medsammensvorne i det som blei kalt Tropicalia-bevegelsen, sto Gil for en revolusjon i brasiliansk musikk. For første gang kombinerte man gitarer med elektroniske instrumenter og totalt nye former for musikalske uttrykk, noe som førte til voldsomme diskusjoner omkring estetikken rundt den tradisjonelle brasilianske musikken. Gil sa allerede i 1966 at det var viktigere å rapportere om verden slik man så den, enn å søke forklaringer. Man måtte starte å tenke universelt, mente Gil, fordi verden var i ferd med å bli stadig mindre. Så rett mannen skulle vise seg å ha.

På «O Sol De Oslo», som betyr Oslos sol, har han blant annet med seg det indiske perkusjonsfantomet Trilok Gurtu og vår egen keyboard-trollmann Bugge Wesseltoft. I tillegg møter vi brasilianske storheter som trekkspilleren Toninho Ferragutti, vokalisten Marlui Miranda og initiativ-takeren og bassisten Rodolfo Stroeter.