CD: Harry Allen

Harry Allen er en av de unge, fremadstormende tenorsaxofonistene som har funnet ut hva han vil med livet sitt. Hans musikalske ideal ligger i skjæringspunktet mellom Lester Young, Zoot Sims, Al Cohn og Stan Getz - og unge Allen har utvilsomt funnet fram til essensen i dette uttrykket.

Faren til 31 år gamle Allen var skolekamerat med Ellington-saxofonist Paul Gonsalves, og avkommet har åpenbart arvet mye fra denne tradisjonen.

Til tross for at han i studietida blei oppfordra til å utvikle seg i mer moderne retning, det vil si med John Coltrane som ideal, så ønsket ikke Allen det.

I stedet satte han seg fore å utforske den «gammeldagse» swing- og mainstream tradisjonen - og det til bunns.

John Pizzarellis trio deltar på begge innspillingene; lederen sjøl på gitar, Ray Kennedy på piano og bror Martin Pizzarelli på bass. Trommeløst med andre ord, men du verden så det swinger og groover likevel, kanskje spesielt i balladestoffet.

Lydsitat: Dear Old Stockholm
Komponist: Stan Getz / Telia Internett
Copyright: BMG Japen

Kjemien mellom de fire er nærmest perfekt og trass i sin relative unge alder har de ingen problem med å gi liv til musikken som har sitt utgangspunkt i 30- og 40-tallet.
De to utgivelsene er flotte eksempler på at denne musikken er tidløs, og at det stadig kommer fram nye musikanter som gjerne vil føre den videre.

Lydsitat: Flying Home
Komponist: Edgar DeLange/Benny Goodman/Lionel Hampton / Telia Internett
Copyright: BMG Japan

Hvis Oslo Jazzfestival trenger et godt tips om fire herrer som bør hyres ved første og beste anledning, og som vil passe utmerket inn i det musikalske konseptet, så er tipset herved overlevert helt gratis.

Harry Allen<br>«Meets The John Pizzarelli Trio»<br> «Tenors Anyone?»<br>(BMG NovusJ/distr.: BMG/MSO)