Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

CD: John Mayall

John Mayall (65) er selve hærføreren i det som er kalt den britiske bluesinvasjonen, og the Bluesbreakers var en god skole på 60-tallet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Mayall uteksaminerte musikere som Eric Clapton, Peter Green og Mick Taylor, men det går en grense for hvor lenge britenes bluesfar kan flyte på tidligere - og andres - meritter. Selv ikke en gjest som John Lee Hooker klarer å overskygge svakhetene ved plata. Den er ikke direkte dårlig, bare ordinær og svært ujevn. «Ain\'t No Surrender» med Mayall aleine på piano og vokal har nerve og «White Line Fever» har den rette grooven, og Mayall er en grei vokalist. Men som låtskriver faller han ofte igjennom, og tekstene kan grense mot det pinlig banale: «So many good things in my life/Beautiful children/A beautiful wife/There\'s gotta be something/Somebody up there watching out for me». Skjønner?