CD: Katia Cardenal

Mange har forsøkt å tolke Alf Prøysens viser - fra Nora Brockstedt til Vidar Lønn-Arnesen. Uansett har vekten i uttrykket ligget på teksten, akkurat som den gjorde det når Prøysen selv sang sine egne tekster.

Prøysens viser er med andre ord sterkt knyttet til et innhold , som langt på vei er et norsk felleseie. Hans underfundige livsvisdom og det hedmarkske landskapet som stiger fram i forgrunnen straks vi hører hans stemme eller tekster.

Det morsomme med dette prosjektet er at denne stemmen er fraværende. Borte er dialekten. Borte er bygda. I stedet kommer de kjente melodiene, ledsaget av fager, myk og vennlig sang på spansk og arrangementer kledt i solfylte middelhavsrytmer og gnistrende gitar. Det er på en måte melodienes tur til å komme i rampelyset: de flotte tonene til Bjarne Amdahl, Finn Ludt, Ulf Peder Olrog, Arnljot Høyland, Christian Hartmann og Otto Nielsen. Vi seiler ikke på Mjøsa, men på Middelhavet. «Julekveldsvisa» er ikke lenger noen julesang, men mykt akkompagnement til en sval og stjernefull sommernatt. Borte er blåklokker og steinrøyser, erstattet av bougainvillea og sandstrender.

Et spennende og eksotisk prosjekt, som i disse vinterlige dager med slaps i sør og kulderekord i nord bringer en påminnelse: Sommeren kommer tilbake. Du får en dag mañana.