CD: Ketil Bjørnstad/David Darling/Jon Christensen/Terje Rypdal

Den åpenbare referansen for denne musikken er samme besetnings «The Sea» fra 1995. Men linjene bakover går mye lenger.

Trommeslager Christensen, mannen som gjennom 30 år har nydefinert og fortsatt definerer trommenes rolle i improvisert, rytmisk fri musikk, spilte på Bjørnstads debut-LP «Åpning» i 1973, og hadde samarbeidet med gitarist Rypdal enda tidligere. Rypdal og den amerikanske cellisten David Darling lagde på sin side «Eos» for ECM i 1983. I 1995 presenterte de altså sin første felles anstrengelse, og det kreves i dag bare bitte lite grann etterpåklokskap for å påpeke at fire brikker falt naturlig på plass.

Minst like åpenbart riktig virker samarbeidet i denne nye syklusen variasjoner over «The Sea»s grunnstemninger. Utgangspunktet er nok en gang akkord-tunge, ofte såre melodier signert Bjørnstad, men de utvikles nå mer komprimert, dels i duo Bjørnstad/Darling, men mest i kvartett. Ved første lytt kan musikken virke stillestående, men hør på Christensens trommespill i «The Mother», og du fatter med et smell at smerte og villskap lever et dirrende liv under overflaten. I partier sprekker også Rypdal og Darling opp i voldsomme utladninger.

Den opprinnelig solistisk anlagte Bjørnstad er i løpet av sine ECM-år blitt mye mer av en lyttende tilrettelegger. Fortsatt har han «klassisk» anslag og klangbehandling i behold, viser ganske suveren oversikt i spillet sitt, og sammen med sine tre medspillere, alle kammermusikere så gode som noen hva lydhørhet og spontankommunikasjon angår, utgjør han en kvartett som må være unik i moderne, tonalt forankret kammermusikk.