CD: Killah Priest

Wu-Tang-magien begynner å blekne.

Ja, vi er alle skyldige i å lovprise Wu-Tang Clan som det ene rettmessige kollektivet som holder liv i amerikansk hipp-hopp. Fortjent fordi deres mørke univers har vært det eneste som har sparket nytt liv inn i en sjanger som for lengst har forvandlet seg til 90-tallets svar på heavy metal. Men RZAs patenterte «doom-gloom»-strykere i det uendelige kan være, ja, deprimerende. Da hjelper det å ha en stemme som Method Man og Ol' Dirty Bastard for å holde lytternes oppmerksomhet. «Heavy» og «mental» nok til at Wu-freaksen får sin uhyggesdose, men ellers så anonym at du bare venter på at gjesterapperne skal gjøre sitt inntog.