CD: Koselig og lunt

Jo Nesbø er en mann med mange jern i ilden. Kanskje litt for mange - selv om Di derre kommer fra det med æren i behold også denne gangen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert

Di derres album er alle som én ujevne, og samtlige utgivelser har en liten håndfull sanger som minner om hastverksarbeider.

«Slå meg på (popmusikk)» er ikke noe unntak i så måte. Her er noen låter man så visst kan klare seg uten, og andre som øyeblikkelig fester seg til hjernebarken.

Di derre har laget en ny plate med koselig og lun hverdagspop, selv om undertegnede synes det er beklagelig at Jo Nesbø ikke har fortsatt å skrive den type litt mørke og komplekse låter som utgjorde høydepunktene på «Gym» (1996). Men man må bare innse at Nesbø, bror Knut, Magnus Larsen og Espen Stenhammer denne gangen er hekta på streit og gla' popmusikk. Som lytter blir man imidlertid ikke så sabla gla' av å høre Jo Nesbø synge den masete tittellåtfrasen «Slå meg på» 27 ganger. «14 kvinner» er en slektning av tittellåta, og også her er referenget av det voldsomt repeterende og noe enerverende slaget.

«Ostesufflé» er på den annen side en umiddelbar Di derre-klassiker. Med morsom instrumentering, flott koring fra Babel Fish og et poprefereng av det virkelig stolte slaget vil den garantert gi både band og fans mange fine stunder.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer