CD: Libido

Bergenstrioen Libido er noe så sjeldent som vellykkede norske musikere i London.

Med «Killing Some Dead Time» viser de at det er mulig å hamle opp med engelskmennene på deres egen britpop-arena. Libido nådde en oppsiktsvekkende 53. plass på de engelske hitlistene med singelen «Overthrown» for noen få uker tilbake.

Med sine mørke undertoner, smittende humør og naive utstråling er den utvilsomt en av vinterens friskeste singelutgivelser.

Den fungerer også som en utmerket kickstarter på et album som er langt mer melankolsk i formen enn det åpningslåta bærer bud om. Og med sine mange triste stemninger passer Libido utmerket inn i det rådende musikalske indie-rock klimaet i England. De er mer støyende, vel så sorgtunge, men ikke fullt så melodisikre som Verve - den kanskje fremste eksponenten for den nye dystrere formen for britpop som gjerne kalles for «new seriousness».

Det er helt klart noen hvileskjær i løpet av albumet, og bandet skal ikke akkurat beskyldes for å være publikumsfriere i alt de gjør. Mesteparten av albumet står imidlertid på sine egne småtriste gitarpopbein bare de får noen runder i CD-spiller'n.

«Supersonic Daydream» holdes oppe av et tungt og delikat komp mens Even Johansen gjør underverker med sin svært varierte stemmebruk på låter som «Strange News» og «Crash Out».

I den sugende og nærmest episke «In My Shadow» nærmer de seg hitpotensial igjen, selv om låta helt klart hadde kledd et enklere arrangement.

Totalt sett en ujevn plate, men hvilke deilige glimt av pop-storhet.