CD: Midnight Choir

Midnight Choir er tre sære einstøinger. Men hvilke einstøinger. Låtskriver og tekstforfatter Atle Bystrøms private helvete har blitt til årets flotteste og mest ambisjonsrike norske album.

Undertegnede brukte uttrykk som «vidsynt», «knugende dystert» og «uvanlig gode låter» da Midnight Choirs forrige album ble anmeldt. Gang karakteristikkene med ti, og du har den farlig sterke «Amsterdam Stranded».

Stilen er av det episke pianobaserte slaget, med lange, seige melodilinjer og store orkestrerte arrangementer.

Avgrunn

«Amsterdam Stranded» er et resultat av en musikalsk utvikling som startet med låta «The Ballad of Emma deLoner», den hjerteskjærende sjuminutteren på Choirs 96-album «Olsen's Lot».

Det var der trioen staket ut sin nye, varige musikalske kurs, med neddempet, såkalt «widescreen rock'n'roll», og det var der låtskriver og gitarist Atle Bystrøm begynte å beskrive sine personlige tanker rundt drepende ulykkelig kjærlighet og det å gå til grunne.

I et intervju med Dagbladet i vår fortalte Bystrøm, eller Al DeLoner som han liker å kalle seg, om hvordan hans eget liv har vært faretruende nær avgrunnen de siste to årene.

Som den ekte kunstnersjelen han er, lar han sitt eget indre mørke, sin egen desperasjon og sin egen sorg ligge som et fingeravtrykk over hele dette albumet.

Nådeløst personlig

«Amsterdam Stranded» er et dokument av den helt nådeløst personlige typen. Til tider er det tøft å være lytter, fordi nerven er så sterk, og fordi stemning og tekster er av det nærmest suicidale slaget. Og fordi Elvis Presleys hulkende norske slektning Paal Flaata er en tekstformidler med en helt sjelden tilstedeværelse og overbevisning.

Som Al DeLoner krabber vi oss opp i knestående; mentalt forslåtte, tunge til sinns og med gråten på lur etter å ha gjennomlevd «Amsterdam Stranded».

Lytter man tilstrekkelig, vil man føle platas låter fysisk på kroppen; skremmende, gripende og vakre på en og samme tid.