CD: New Power

Prince er tibake med nytt plateselskap som vil gjøre ham til en salgsmessig superstjerne igjen. Men de klarer det neppe. Årsak: «New Power Soul» er en blek skygge av gammel storhet.

Det er alltid en viss forventning i kroppen når en ny Prince-plate er på beddingen. Man sitter der og håper på at mannen endelig har skjerpet seg, satset mer på kvalitet enn på kvantitet og nådd gamle høyder. Man blir skuffet hver gang. Og slik har det vært siden Prince surnet i sitt forhold til Warner Bros. en gang tidlig på 90-tallet. Han brøt til slutt med Warner, sluttet å kalle seg Prince, ga ut en våsete trippel-boks på EMI («Emanicipation») og kulminerte i særhet sist år da albumet «Crystal Ball» kun ble gitt ut over Internett, med et påfølgende ras av klager over sein levering og fra fans som ikke fikk sitt eksemplar.

Amatørmessig

Med «New Power Soul» trer Prince (plata gis ut under bandnavnet New Power Generation, men hei, dette er et Prince-album fra start til mål) inn i platebransjen igjen - sterkt motvillig. Coverets blanding av tegninger og bilder er noe av det mer amatørmessige jeg har sett på en prioritert utgivelse, og det understreker bare nok en gang hvordan Prince stritter mot.

Det musikalske innholdet på «New Power Soul» er også helt tidstypisk for «The Artist». Helt uten evne til å høre på andre enn sine egne disipler, og helt ukritisk til eget arbeid, pøser Prince ut sin middelmådige funk med ditto uspennende lydbilde. Jeg har ingen tro på at et geni som Prince kan være tørket helt ut. Men det må være noe fundamentalt galt i artistens lekegrind Paisley Park som gjør at Prince tillater seg å gi ut disse monotone og livløse popfunklåtene, og kalle det et album.

Ett unntak

Princes siste perle av et album het «Diamonds & Pearls», og kom i 1991, men «New Power Soul» er ren dusinvare i forhold. Ikke er plata funky nok, ikke er de frekke hitene der og ikke har Prince klart å skrive noen ballader som er i nærheten av å nå «Purple Rain» til ankelen.

Det hederlige unntaket av en låt er den groovende «Freaks On This Side».