CD: Norske popklassikere

Det verdensberømte orkesteret kan ikke ha mye å gjøre når det kaster seg over norske hits, eller skal vi si gamle og nye svisker.Selv kaller orkesteret det for «Norske popklassikere». Utvalget er totalt ufarlig, der fellesnevneren for sviskene er «Har en drøm» og «Lys og varme».Like morsomt som tragisk er å høre D.D.E.s «Vinsjan på kaia» med 120 mann i grava. The September Whens &

Selv kaller orkesteret det for «Norske popklassikere». Utvalget er totalt ufarlig, der fellesnevneren for sviskene er «Har en drøm» og «Lys og varme».

Like morsomt som tragisk er å høre D.D.E.s «Vinsjan på kaia» med 120 mann i grava. The September Whens «Cries Like A Baby» låter som en nedsnødd julesang arrangert av James Last for julebordseilasen på danskebåten.

To av låtene, «Kjærlighet» og «Just Missed The Train», er ikke norske heller. Sistnevnte spretter lystig av gårde - helt misforstått, spør du meg.

Jeg bestrider ikke London Symphony Orchestras musikalske kunnskaper, for ingen skal kunne si at dette er surt, eller no' i den duren. Og hvis du ønsker å høre forglemmelige versjoner av delvis forglemmelige hits, så er dette noe for deg.