CD: Pearl Jam

Pearl Jam, et av de viktigste grønsjbanda på 90-tallet, gir ut en konsertplate med høyt tempo og fint driv.

Ved siden av Nirvana, Alice In Chains og Soundgarden, var Pearl Jam spydspissen i musikkretningen som fikk navnet grønsj (grunge). Mange betegner i dag grønsj som skjellsord - helt ubegrunnet. Interessen for sjangeren har riktignok sunket en del, men god grønsj står fremdeles for kvalitetsrock med et tungt uttrykk og massive gitarer. I dag er det bare Pearl Jam igjen av de store banda fra første halvdel av 90-tallet.

Det er lett å høre hvem som er gudfaren til Eddie Vedder og Pearl Jam, nemlig Neil Young.

En rekke av grønsjorkestrene er sterkt inspirert av Young, Led Zeppelin og Black Sabbath, for å nevne skjellsettende artister fra 70-tallet.

«Live On Two Legs» inneholder låter fra hele Pearl Jam-perioden, som startet i 1991 med «Ten». Deretter kom «VS», albumet mange regner som bandets beste. Plate nummer tre, «Vitalogy» er innadvendt, dystert og må vel i ettertid sies å være bandets svakeste. Pearl Jam slet da med etterdønninger av selvmordet til Kurt Cobain - og egen livsstil.

Bandet tok rev i seilene med den kritikerroste «No Code», og tidlig i år kom «Yield».

Denne liveplata er intet must, men en sprudlende demonstrasjon av at bandet holder koken. Men jeg savner følelsen av å få en ny plate, for konsertversjonene viser ikke andre sider av bandet enn dem jeg kjenner fra før av.

Daughter

Even Flow