CD: Pod

Poprock med luftige gitarer som kiler i øregangene.

Den norske kvartetten er ute med sin andre plate, som er langt bedre enn powerpop-debuten «Nervertheless» (1998). Siden den gang har bandet forlatt det store selskapet BMG, og havnet på lille Metropol Music. Her ser vi viktigheten av at band får fortsette å gi ut musikk, selv om første forsøk ikke blir innertier.

Nå skal det sies at heller ikke «Organic» treffer midt i bullseye, men albumet er likevel en appetittvekker.

Bandet virker inspirert av retrobølgen som Kåre & The Cavemen og Bigbang surfer høyt på. Med enkle studiofasiliteter og troen på seg selv har gutta lekent gjøvet løs på oppgaven, inspirert av 60/70-tallets pophistorie og klassisk rocktradisjon. En mer arrogant løsrivelse fra denne, ville trolig gjort Pod mer interessant.

anders.gronneberg@dagbladet.no