CD: Roffe Wikström

Etter 17 album og et tusentalls livejobber de siste 23 åra har vokalisten og gitaristen Roffe Wikström en solid status i Sverige.

Med tekstlinjer som «Jag kan lira lite blues för dej» faller han her litt for eget grep. Wikström tar nemlig i bruk alle bluesklisjeene, både musikalsk og tekstlig, og rutinen vinner ofte over innlevelsen. Det kommer best til uttrykk når øset er størst, mens ballader som «Kärlek är en lek» og «Jag har glömt min telefonbok» kjennetegnes av sår vokal og ditto gitar-, tangent- og blåserkomp. «Herdinna, herdinna» løftes av spillet til Harmonica Henry, mens «Leva som en luffare» flyter på en herlig «gi faen»-holdning. Men når åpningen på låta er et regelrett tjueri fra Don Nix' «Going Down», er det også betegnende for mangelen på originalitet.