CD: Sean Lennon

Sean Lennon debuterer. I sentrum står en japansk kvinne.

Men der slutter også likhetstrekkene med far. For kvinnen er ikke Yoko, og musikken er alt annet enn pinlig etteraping av pappa. Julian Lennon i reprise er dette ikke.

Seans debut på Beastie Boys' selskap Grand Royal styrer unna alle de vanlige fallgruvene som avkom av kjente musikere naturlovmessig tryner pladask i.

For det første er Sean Lennons omgangkrets - Beastie Boys m.fl. - langt mer inspirerende enn de suspekte klikkene kjendisbarn har en tendens til å havne i. For det andre er bidragsyterne til «Into The Sun» av et annet og, i dette tilfellet, alternativt kaliber.

Japansk kjæreste

I spissen står hans japanske kjæreste Yuko Honda fra duoen Cibo Matto. Ikke bare har hun bidratt med musikk og vokal samt produsert platen; tekstene til «Into The Sun» handler stort sett om henne.

Lennons debut bærer ellers preg av at Sean har hengt mye sammen med Beastie Boys. Han har den samme tilnærming til musikken med variasjon og oppkok av forskjellige stilarter som hovedingredienser.

Her blander han Beach Boys med tripphop, jazz, funk og latin. Myk pop veksler med tunge gitarer som går over til en lett sommer-bossa. «Into The Sun» er en tidstypisk «alt er lov»-plate som bryr seg lite om musikalske regler.

Sjarm

Det låter skeivt, noen låter er kanskje ikke helt ferdige, og Seans stemme er ikke all verden, men sjarmen og følelsen av at dette ikke bare er noe Sean fyller fritida med, gjør «Into The Sun» til den beste «sønn av kjent musiker»-plate siden Jeff Buckleys «Grace».

John ville vært stolt.