CD: Sigvart Dagsland

Det begynner å bli en stund siden han lagde et popalbum det sto respekt av.

Etter at Sigvart Dagsland begynte å stagnere på første halvdel av 90-tallet, gjorde han noe veldig smart. Han hoppet av popkarusellen og lagde salmeplata «Det er makt i de foldede hender» og konsertalbumet «Laiv» sammen med Stavanger Symfoniorkester. Prosjektene var på hver sin måte særdeles vellykte. Nå vender Dagsland tilbake til popverdenen, og det mest overraskende er at han ikke er mer inspirert etter å ha vært involvert i to så oppegående prosjekter. Sigvart tråkker i gamle spor, og selv om låter som «Eg hørre ikkje hjemme her», «På sykkel mot stjernene» og «Kameleonen» har åpenbare refrengkvaliteter, er det noe uspennende over Dagsland denne gangen. Det er veldig fint, politisk korrekt og såkalt «velprodusert», men akk så kjedelig. Og så må vi bare beklage at Sigvart Dagsland har skilt lag med Erik Hillestad. Hans nye produsent Bjørn Nessjø har sørget for å gi Dagsland en mer utdatert produksjon enn han fortjener.