Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

CD: Skunk Anansie

Skunk Anansies forrige album «Stoosh» ble kjøpt av nærmere 50000 nordmenn, men på sitt nye album avslører de seg som et selvhøytidelig, anmasende og ut-datert heavyband.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Nå har jeg rett og slett fått nok av Skunk Anansie.

Med debutalbumet «Paranoid & Sunburnt» var de et befriende innslag. Men nå virker det som alle ideene er brukt opp.

Skunk Anansie har blitt til et enerveredne melodramatisk orkester. Funk metal og bitende ballader er deres originale oppskrift. Det fungerte utmerket på debuten med «Selling Jesus» og andre låter. Oppfølgeren var på ingen måte så slitesterk, men grei nok.

Nå har Skunk satt seg på repeatknappen. Og låtene har blitt så svulstige at de er uhyre vanskelige å svelge unna uten å få brekningsfornemmelser. Takket være et par bra melodier og Skins desperate vokal vil sikkert også dette albumet sikre Skunk både hits og salg, men over et helt album er de bare ikke til å holde ut.

Skunk Anansie må være det eneste bandet på slutten av 90-tallet som slipper unna med å lage power-ballader à la 80-tallet. Riktignok i litt ny innpaking, men likefullt heavy-ballader. Her er det et halv dusin av dem . Den ene mer survende, sytende, skrikende, masete og svulstig enn den andre. I utgangspunktet var Skunk et band man trodde på, men nå låter de bare veldig kalkulerende og stagnerte. Det er en stund siden EVA Music la ned «Absolute Power Ballads»-serien sin nå, men Skunk Anansie alene burde være grunn god nok til at de pusser støv av den.

Skunk Anansie har heller ikke noe mer å tilføre funk-metal-sjangeren. Singelen «Charlie Big Potato» hadde kanskje, jeg gjentar kanskje, fungert på tampen av grønsjepoken.
I dag høres den ut som et fryktelig lite smidig og sexy forsøk på å få aggressiv musikk inn på hitlistene igjen.

UFF DA:</B> Skunk Anansie bader i egne klisjeer og leverer et album fullt av svulstige heavy-ballader. Nå er det nok, konkluderer Dagbladtets anmelder.