CD: Trenger en fornyelse

Herborg Kråkevik (24) har en gammeldags tilnærming til musikken. Hun er kommet inn i norsk underholdning som et frisk pust, men trenger en musikalsk ansiktsløftning. Eller i det minste rynkekrem...

Kråkevik er en artist som har kyrkjebøsk status, og hennes talent på teaterscenen synes udiskutabelt. Men på plate imponerer hun ikke meg, verken med «Haugtussa» eller «Herborgs verden».

Kråkeviks vokal er varm og vakker. Hun har en flott stemme, men selv ikke det er garanti for at man lager bra og interessant musikk.

«Herborgs verden» er noe ensformig og vokalvariasjonen minimal. Jeg forventer mer kvalitetspoesi i Kråkeviks visemusikal-verden enn av en lettbeint popsyngedame, der rytmer og musikk er viktigere enn «I love you»-tekster. Hennes tekster om kjærlighet og melankoli har liten poetisk kraft, selv om de ikke er direkte dårlige.

«Herborgs verden» er ingen moderne plate. Hun ønsker å være gammeldags, og det må hun respekteres for.

Men hvorfor hun ikke har eller makter å få fram en mer livsfrisk og ung vitalitet i musikken, undrer jeg meg over. Man blir jo fort nok gammel likevel, mener jeg.

Jeg tror Herborg Kråkevik har lagd den plata hun ville: hun oppsummerer oppveksten - og det må nødvendigvis bli personlig og retningsbestemt. De som følger hennes retning, blir neppe misfornøyd. Men vi som synes denne musikalske oppdragelsen er lite interessant, har ikke mye å hente.

Det som hindrer CD-en fra havari, er arrangementet og orkestreringen på flere sanger, som «Draumspor» med Vertavokvartetten eller voggevisa «Noen kommer, noen går».

Produsent Kjetil Bjerkestrand har forsøkt å glatte ut litt av rynkene i musikken med bla livgivende strykere. Det kan ikke ha vært lett, men hans ansiktsløftning redder Kråkevik.

Likevel, spar pensjonen.

<B>HERBORG KRÅKEVIK:</B> De unge gamle er ikke nødvendigvis eldst.