CD: Ulf Lundell

På «Slugger» er Ulf Lundell Neil Young.

Navnet på albumet er sjeldent passende, for aldri har jeg hørt Uffe i større sluggerslag. Seigt skyver trioen Lundell i ryggen. Men kraften tilhører et lokomotivs, og med anslagsenergien til en magnumpatron blir dette rått, rått, rått. Sammen serverer de tunge, riffsterke og gitarlarmende låter man må til Neil Young & Crazy Horses «Ragged Glory» (1990) for å finne maken til. Lundell (og gitarist Janne Bark) spiller, synger og støyer mer potent enn en berserkrølpende 17-åring med forsterkervreng på volum 11. Tekstene er av kjent lundellsk kvalitet. «Slugger» er den beste Lundell-plata jeg kan huske å ha hørt. Jeg gleder meg allerede sinnssykt til konserten på Rockefeller 13. desember.

PS: «Slugger» må spilles høyt.