CD:Tommy Smith

Den 31 år gamle skotske saksofonisten Tommy Smith har, siden han slo gjennom med Gary Burtons band i 1986, vært blant de mest lovende på sine instrument på begge sider av Atlanterhavet. Med denne hyllesten til Duke Ellington og Billy Strayhorn tar han steget opp i ultra-klassen.

19. september i fjor inntok Smith Clinton Studios i New York sammen med superkompet Kenny Barron (piano), Billy Drummond (trommer) og Peter Washington (bass). Seks timer etter at første tone var spilt inn var 11 låter signert enten Ellington eller Strayhorn eller de to i kompaniskap, samt Charles Mingus' hyllest til Ellington, «Duke Ellington's Sound of Love», festet til tape.

Smith framstår som en gigant med sine tolkninger av noen av jazzens aller mest kjente låter; her snakker vi om en musikant med en personlig tone, en ro, en oversikt og en evne til å tilføre dette materialet stadig nye dimensjoner. Jovisst hører vi nyanser av storheter som Illinois Jacquet, Ben Webster, Stan Getz og Ellingtons egen tenor-stjerne Paul Gonsalves, men først og fremst hører vi tenorsaksofonisten Tommy Smith som tolker dette balladestoffet slik at vi får assosiasjoner til John Coltranes mesterverk «Ballads». Kompet, med Barron i spissen, er akkurat så lojale og utfordrende som de skal være i sin rolle, og så originale og spennende som bare enere kan være i solistrollen. Låter av to av jazzhistoriens aller største komponister blir her tolket av en ung skotte med god hjelp av tre amerikanere. «Sound of Love» kan fort komme til å bli en klassiker.

Tommy Smith<br>«Sound of Love»<br>(Linn Records/distr.:MuDi)