Charles Darwins brevveksling

Alexander Kielland skrev til Charles Darwin: De kinesiske løvestatuene i Fontainebleau fikk ham til å lure på om kunstnerne hadde kunnskap om en evolusjonistisk forbindelse mellom løver og padder.

For den som vil orientere seg i Darwins enorme og imponerende forskerarbeid, finnes det nå et verk som er en fascinerende veiviser: «A Calender of the Correspondence of Charles Darwin 1821- 1882» (Register over Charles Darwins brevveksling 1821- 1882), utgitt av Cambridge University Press 1995. Den inneholder selvsagt også brev av annen, særlig familiær karakter. Boken er på 730 store sider og den lister opp 13925 brev, til og fra Darwin. Brevene er ordnet kronologisk med dato, nummer, adressat og avsender. Det er en kort innholdsbeskrivelse av hvert brev. Boken har også en alfabetisk liste over brevskriverne og biografiske opplysninger om disse. De aller fleste brev er arkivert på universitetsbiblioteket i Cambridge, men noen er beholdt i Down House, Darwins hjem i Kent, som nå er museum.

Flertallet av brevene er naturlig nok knyttet til Darwins kolleger rundt om i verden, botanikere, zoologer, geologer og entomologer, og som vi skal se dukker det også opp noen norske navn i brevskogen.

Charles Darwin ble født 12. februar 1809 i Shrewsbury i Shropshire, sønn av legen Robert Darwin. Hans mor, Susannah, var datter av den kjente pottemaker Josiah Wedgwood som grunnla sitt firma i 1759. Han eksperimenterte seg frem til det porselensaktige steintøy, wedgwood.

Bestefaren, Erasmus Darwin, var også lege, men huskes i dag som en fremtredende naturforsker. I boken «Zoonomia» drøfter han lover for organisk liv som peker hen mot utviklingslæren. Charles Darwin nevner sin bestefar i en historisk skisse, og sier at han på mange måter forutså elementer i temaet artenes opprinnelse. Goethe var inne på de samme tanker, mente Darwin.

I 1839 giftet Charles Darwin seg med sin kusine Emma Wedgwood. Hun var en viktig støtte for ham gjennom hele livet. Darwin var ofte plaget av dårlig helse, migrene og allergiske sykdommer. Flere steder i brevoversikten står det at han er for svak til skrive selv, så Emma gjør jobben.

La oss se litt nærmere på selve brevsamlingen. Det første brevet er fra 27. oktober 1821. Det er stilet til Charles Darwin, som da var 12 år gammel. Brevet er fra en bekjent av familien, Mary Congreve, som forteller at hun sammen med noen andre har vært på besøk i London og sett flere teaterstykker. Hun ønsker at Charles kunne ha vært med på turen. Mange av de tidlige brevene er fra Darwins eldre bror som da studerte i Cambridge, og det er tydelig at brødrene er opptatt av laboratorieutstyr og kjemiske eksperimenter. I juni 1823 får Darwin brev fra sin søster Catherine som er på besøk i Wedgwood-familien. Hun spør hvordan det går med hans mineralogi, botanikk, kjemi og entomologi. Vi skjønner at Darwin alt tidlig var opptatt av de fag som han skulle arbeide med senere i livet. Men hans far ville at han skulle studere medisin, og han begynte i Edinburgh da han var 16 år. Han følte seg ikke hjemme i dette studium, ble dårlig av arbeidet på anatomisalen og flyttet etter en stund over til Cambridge hvor han tok en grad i teologi. Heller ikke dette var noe blivende studium for Darwin. Så kommer det et brev, kanskje det viktigste i Darwins liv, 24. august 1831 fra Darwins gode venn i Cambridge, professor John Steven Henslow, som foreslår at Darwin skal bli med orlogsfartøyet «Beagle» på en oppmålingstur til Sør-Amerika og Stillehavet. Han skal påmeldes som naturforsker, for det er han etter Henslows mening fullt kvalifisert til.

27. desember 1831 startet reisen, og den varte i nesten fem år, til 5. oktober 1836. Det var mange og lange opphold i land, og Darwin samlet planter og dyr og steiner. På Galapagos varte oppholdet i fem uker, og Darwin fant spesielt mye stoff om fuglelivet og om krypdyr. På reisen i Stillehavet er han særlig opptatt av korallrev og skrev en avhandling om disse senere. Han hadde med seg en meget viktig bok: Charles Lyells «Principles of Geology» (Geologiske prinsipper) som pekte hen mot det storverk Darwin skulle gjøre ferdig ca. 25 år senere: «Origin of Species» (Artenes opprinnelse, 1859).

Etter hjemkomsten bearbeidet Darwin et uhyre stort materiale. Han flyttet fra London i 1842 og fant seg et romslig hus i landlige omgivelser ved Down i Kent, der han ble boende hele sitt liv. I 1845 ga han ut en bok om sin reise med «Beagle». I 1871 kom et annet av hans hovedverk, «The Descent of Man» (Menneskets avstamning).

Gjennom brevene kan vi følge Darwins arbeid og hans voksende kontakt med kolleger i hjemlandet og i andre land. Hans flittigste brevvenn var botanikeren Joseph Hooker som var direktør i Kew Gardens i London. De utvekslet ca. 1400 brev. Hooker var også en av dem som forsvarte Darwin mot de mange angrep fra kirkelig hold. En annen solid støttespiller var zoologen Thomas Huxley (bestefar til Julian og Aldous). Det var han som på det store rabaldermøtet i Oxford i juni 1860 der «Artenes opprinnelse» var oppe til diskusjon, avviste angrepet fra Darwins argeste motstander, biskopen av Oxford, Samuel Wilberforce. I Tyskland var zoologen Ernst Haeckel en kompromissløs tilhenger av Darwins lære. Som nevnt finnes det også noen norske i den biografiske oversikt. Det er to zoologer, Michael Sars og hans sønn Georg Ossian Sars, geologen Baltazar Keilhau og de to botanikerne Matthias Blytt og sønnen Axel Blytt. Den sjette norske er ingen naturforsker, men vår kjente dikter Alexander Kielland.

Michael Sars skrev ikke selv til Darwin, men er omtalt i tre brev fra Ernst Haeckel, som 2. juli 1869 skriver at Sars støtter Darwins teorier. 29. september 1869 forteller Haeckel om en reise til Norge og sitt møte med Sars, og i brevet 3. oktober 1869 nevner Haeckel det positive syn Sars har på «Artenes opprinnelse».

29. april 1877 skriver Darwin til Georg Ossian Sars og takker ham for avhandlingen «Brisinga» fra 1875 som handler om sjøstjerner.

9. november 1855 skriver Darwin til den britiske generalkonsul i Norge og ber ham takke Matthias Blytt for de frø han har fått tilsendt. Videre skriver Darwin til Axel Blytt 28. mars 1876 og takker ham for avhandlingen om planteinnvandringen til Norge, som Darwin mener er et av de viktigste bidrag til forståelse av plantedistribusjon.

13. juli 1881 sender Darwin et nytt brev til Axel Blytt med takk for brev og for hans essay om klimateorier, og for fotografiet av Blytt. Darwin sendte fotografi av seg selv tilbake. Baltazar Keilhau er ikke nevnt i brevdelen, men er ført opp i den biografiske oversikt som en betydelig geolog. Brevene tyder på at Darwin hadde en meget stor respekt for de norske forskerne.

Kiellands brev er skrevet i Stavanger 31. desember 1880. I det korte brevreferatet står det at Kielland «skriver om de kinesiske løvene i Fontainebleau; og tror at deres utseende kan tyde på gammel kunnskap om en slags evolusjonistisk forbindelse mellom løver og padder». Dessverre er det ikke noe svar fra Darwin på dette.

Det siste brev i samlingen skrev Darwin 17. april 1882 til William Watson, som blir korrigert fordi han har feiltolket en passasje hos Darwin om hundenes vaner med å grave ned føde. Han var nøye med detaljene til det siste!

To dager senere døde Darwin, 73 år gammel. Han ble gravlagt i Westminster Abbey. Hans trofaste Emma døde i 1896, 88 år gammel. De hadde 10 barn sammen, tre døde tidlig. To av deres fire sønner var betydelige forskere, Francis ble professor i botanikk i Cambridge og George ble professor i astronomi og eksperimentell filosofi også i Cambridge. Ikke bare Kielland, men også våre andre store diktere var opptatt av Darwin, og Olaf Bull skrev et dikt, «Poetisk zoologi», der han på en morsom måte gir uttrykk for sin darwinisme:

Min sixpence av for Darwin

Sitt sekels suveren,

som puttet dyremarv inn

I våre skrinne ben.