GUD: Charlie Hebdo tegnerne sparer ikke på kritikken i sin nyeste utgave. Gud avbildes på rømmen, tilgriset av blod med maskingevær over skuldra. Foto: Charlie Hebdo
GUD: Charlie Hebdo tegnerne sparer ikke på kritikken i sin nyeste utgave. Gud avbildes på rømmen, tilgriset av blod med maskingevær over skuldra. Foto: Charlie HebdoVis mer

Charlie Hebdo kaller gud «drapsmann på rømmen» og tilgriser ham i blod

Charlie Hebdo markerer året som er gått siden terroren rammet satirebladet. Gir kristendommen store deler av skylda for terroren.

(Dagbladet): Torsdag denne uka er det ett år siden Chérif og Saïd Kouachi drepte tolv mennesker i redaksjonslokalene til satirebladet Charlie Hebdo i Paris. 

Terroraksjonen samlet den vestlige verden til forsvar for satiren og ytringsfriheten, og i sin første utgave i 2016 markerer Charlie Hebdo året som er gått siden drapene.

Og satirebladet sparer ikke på blekket: Charlie Hebdo gir gud spesielt, og religion generelt, skylda for drapene og terroren som rammet dem. 

Framsida av bladets nyeste utgave, som er i salg fra onsdag 6. januar, har avbildet gud, framstilt som en mann med skjegg i kjortel og sandaler. Mannen er tilgriset i blod, vill i blikket og tilsynelatende på rømmen.

Gud på rømmen med gevær Videre har gud en kalashnikov over skuldra, og er markert med kristne symboler for treenighet og den allvitende gud. Terroristene som angrep Charlie Hebdo brukte maskingevær av nettopp typen kalashnikov. Også nettstedet France24 slår fast at Charlie Hebdo har karikert de kristnes gud på framsida av sin nyeste utgave. 

«Ett år seinere: Drapsmannen er fortsatt på rømmen» lyder tittelen på den nye utgaven.

PÅ RØMMEN: Gud er tilgriset i blod på framsida av Charlie Hebdos nyeste utgave. Foto: Charlie Hebdo.
PÅ RØMMEN: Gud er tilgriset i blod på framsida av Charlie Hebdos nyeste utgave. Foto: Charlie Hebdo. Vis mer

Det var al-Qaidas arabiske fløy som tok på seg ansvaret for terroren 7. januar, men et år seinere retter altså Charlie Hebdo pennen like mye mot kristendommen og religion generelt, som mot islam spesielt. 

Stéphane Charbonnier, daværende sjefredaktør, var blant dem som ble tatt av dage av terroristene. Laurent Sourisseau tok over redaktøransvaret kort tid etterpå, og i lederkommentaren i bladet tar Sourisseau, best kjent under kunstnernavnet «Riss», et flammende forsvar for sekularismen og et ditto knallhardt oppgjør med «fanatikere som er brutalisert av koranen». 

Føler seg alene Sourisseau, som ble alvorlig skadet av kulene 7. januar i fjor, kritiserer også mennesker av andre trosretninger som ønsket Charlie Hebdo bort fordi bladet «våget å le av de religiøse».

Flere har advart mot ytringsfrihetens vaklevorne framtid i Norge etter Charlie Hebdo-terroren og Muhammed-karikaturene. Velbjørn Selbekk har blant annet sagt at Danmark er blitt et eksempel for hvordan terroren bidrar til å kvele den frie presse

Charlie Hebdo var på konkursens rand da terroraksjonen fant sted. I ettertid har bladet opplevd en enorm tilslutning av abonnenter. 200.000 mennesker tegnet abonnement i tida etter 7. januar i fjor, likevel følte bladet seg alene etter terroren, ifølge Charlie Hebdos økonomidirektør Eric Portheaul.

- Vi følte oss fryktelig alene. Vi hadde håpet at andre også skulle ta til satire, men ingen ønsker å gå på lag med oss i denne kampen fordi det er for farlig. Du kan jo dø mens du gjør det, sier Portheaul til The Guardian.

Minnemarkering Året som har gått siden Charlie Hebdo-terroren skal offisielt markeres i Paris søndag 10. januar, da president Francois Hollande blant annet skal plante et 10-meter høyt eiketre på Place de la Republique i den franske hovedstaden.

Charlie Hebdo vekket også oppsikt med sin utgivelse like etter terroren i Paris i november, da 130 mennesker mistet livet. Bladets tegning etter tre år gamle Aylan ble funnet død, høstet skarp kritikk