Chartertur

Eks-Spice Girl klarer ikke helt å fri seg fra nittitallet.

CD: Det er mer forutsigbart enn Hollywood-film. Robbie Williams er det eneste boybandmedlemmet med en nevneverdig solokarriere. Derfor forsøker alle de andre å kopiere ham. På hver sin måte. Med «Free Me» forsøker Emma Bunton tydeligvis å gjenta retrosuksessen Robbie hadde med albumene «I've Been Expecting You» (1998) og «Swing When You're Winning» (2001). Derfor prøver hun seg på litt sleazy listening . Dessverre angriper hun sekstitallspopen med like lite innlevelse som en strandsandal. Hun poserer som italienske filmstjerner, og slenger om seg med brasilianske rytmer. Det er tydelig at hun ønsker å lage feriestemning. Problemet er bare at «Free Me» er mye mer chartertur en jetsettliv. Når hun covrer den brasilianske popmaestroen Marcos Valles «Crickets Sing for Anamaria» , blir den like blek som briter på Kanariøyene. I tillegg minner tittellåta og «I'll Be There» mistenkelig om Robbies singelhit «Millennium». Nei, det er vanskelig å være sekstitalls når man har nittitallet brennemerket i panna.

BABY SPICE: Emma Bunton.