Chavez og Akersgata

VENEZUELA: Hugo Chavez valgseier skyldes ikke at han har hjernevasket befolkningen i Venezuela. Kan det skyldes at han faktisk gjør noe for de fattige?

I forrige uke ble det klart at Venezuelas president Hugo Chavez hadde vunnet nok en valgseier. 55 prosent av velgerne ga grønt lys til lovendringen som fjerner begrensningen på hvor mange ganger Venezuelas folkevalgte kan stille til valg. På tross av opposisjonens totale dominans over massemediene økte presidenten sin oppslutning med hele to millioner stemmer fra det forsmedelige nederlaget i folkeavstemningen i 2007. Chavez 10. valgseier på like mange år er antakelig verdensrekord, og det på et program for sosialisme i det 21. århundret. Akersgata har ikke uventet tatt tak i nyheten og vier sine lederartikler til å forklare det historiske fenomenet Hugo Chavez.

Essensen av Dagbladets leder, «Chavez for alltid» er at venezuelanerne med søndagens avstemning har sagt et rungende ja til Latin-Amerikas høyeste prisstigning, en politikk som gjør dem fattigere og fattigere i forhold til sine herskere, blomstrende korrupsjon og verdens mest voldelige hovedstad.

Mens Dagbladet ikke bød på noen videre forklaring, kunne Aftenposten i sin lederartikkel «udemokratisk folkeavstemning», slå fast at denne tilsynelatende selvplagingen skyldes at «Chavez har hjernevasket et flertall». Dagens Næringsliv gir i sin leder «Venezuelas sårbare populist» en pekepinn på hvordan presidenten har fått til dette: «Ifølge Chavez’ egen skryteliste har antallet fattige i landet blitt redusert fra halvparten av befolkningen til en tredel, ekstrem fattigdom er redusert fra 42 prosent til under ti prosent, økonomien har vokst med 526 prosent og arbeidsledigheten er redusert til seks prosent» heter det. Problemet er bare at dette ikke er Chavez’ «egen skryteliste», men tall som nylig ble presentert av generalsekretæren i ECLA, FNs økonomiske kommisjon for Latin-Amerika og Karibia. Og det på selveste CNN. Dermed ser det ut til at Aftenpostens redaksjon må føye til både FN og CNN, i tillegg til Chavez selv, på listen over konspiratører som har «hjernevasket» venezuelanerne til å tro at de har fått det bedre de siste åra.

Aftenposten, som nå fordømmer Chavez’ «udemokratiske folkeavstemning» var full av lovord om næringslivslederen som med et pennestrøk gjorde sin egen «grunnlovsreform» da han vraket hele konstitusjonen og oppløste nasjonalforsamlingen etter å ha styrtet Chavez gjennom et blodig militærkupp i 2002. Å frata flertallet av venezuelanerne sin meningsberettigelse ved å kalle dem «hjernevaskede» er å stille seg i den mørkebrune tradisjonen til Latin-Amerikas mest brutale diktatorer som med liknende argumenter tillot seg å trampe på demokratiet hver gang folket forsøkte å oppnå sosial utjevning gjennom stemmeurnene.

Siden 2002 har jeg oppholdt meg mesteparten av tiden i Venezuela og har aldri møtt noen som mener Chavez har gjort landet til et feilfritt sosialistisk paradis. Da jeg i fjor snakket med presidenten var han svært tydelig på at den nedarvede korrupsjonskulturen kan utgjøre en like stor trussel som Bush-administrasjonens åpent erklærte mål om regimeskifte i Venezuela. Dette er enhver Chavez-tilhenger fullstendig klar over. Men i motsetning til vellykkede karrieremenn og -kvinner i Akersgata, husker Venezuelas fattige alenemødre, Chavez’ kanskje viktigste velgergruppe, også hvordan det føltes å sende barna skrubbsultne til sengs, før Chavez begynte å «kjøpe stemmene» deres med subsidierte basismatvarer. Valgresultatet betyr simpelthen at de ikke vil la en lovtekst frata dem muligheten til å stemme på presidenten som de, enten vi liker det eller ikke, mener er den eneste som har gjort et ærlig og noenlunde vellykket forsøk på å bekjempe fattigdommen og gitt elitene en tydelig beskjed om at også de fattige har et menneskeverd.

De norske avisene beklager seg over Chavez’ seier, men ser ut til å finne trøst i at finanskrisen før eller siden også kommer til å treffe Venezuela. Da blir det umulig å opprettholde den påståtte sløsingen med oljepenger og alle vil sky den vulgære populisten, skal vi tro våre hjemlige eksperter. Men Chavez’ sosiale reformer er ikke resultat av den svært kortvarige oljeboomen vi nylig var vitne til.

De har tvert om blitt gjennomført over en tiårsperiode med en svært moderat gjennomsnittlig oljepris. Likevel har regjeringen nedbetalt utenlandsgjelden og akkumulert rekordstore valutareserver og går krisen i møte med et relativt godt utgangspunkt. Og når det en dag likevel kniper, er det slett ikke sikkert at Chavez følger økonomenes ekspertråd om å kutte i de sosiale programmene først. Dermed er det heller ikke gitt at massene lar seg overbevise om at den internasjonale finanskrisen vil fordufte eller slutte å ramme dem dersom de velger bort Chavez til fordel for en representant fra den opposisjonen, som i løpet av de 40 åra den satt ved makten, aldri prioriterte fattigdomsbekjempelse verken under oljeboomer eller i lavkonjunktur.

«Dersom vi forblir inne i denne medieskapte boblen, hvor vi bare undervurderer, håner og latterliggjør Chavez og tilhengerne hans i stedet for å gå ut i slummen for å forsøke å forstå hvorfor de fattige støtter presidenten, kommer Chavez til å fortsette å vinne og vi har ingen andre enn oss selv å skylde på», skrev en fortvilet kvinne på den populære opposisjonsbloggen Noticierodigital.com dagen etter valgnederlaget. En sjelden selvinnsikt, men ingen overraskelse for den som har fulgt den venezuelanske opposisjonen på nært hold over noen år. Det er imidlertid skuffende å måtte konstatere at den samme beskrivelsen passer nøyaktig også på norske mediers framstilling av både Chavez og Venezuela.

•Artikkelforfatteren arbeider med en bok om Chavez.