Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Chili i spedbarnsgrøten

PÅ EN LØRDAG

formiddag passerer det i løpet av en kopp espresso kanskje 10-15 stykker av dem. Innkjøpt av foreldre som i beste mening har investert i henhold til rådende trend på utstyrsfronten: Barnevogner, der små barn sitter eller halvveis ligger med ansiktet i kjøreretningen.

Tanken bak er at det er fint for de minste å se fremover og å få med seg mer av det som skjer rundt dem. Problemet er at småbarn har helt andre behov enn oss voksne.

I møte med noe nytt liker barn å ha mulighet for blikk-kontakt med foreldrene; for å kunne dele inntrykk og for å forvisse seg om at alt er trygt. I tillegg har de i utgangspunktet et sterkt behov for å dvele ved ting for å forstå hva det er.

Et spedbarn som får ligge uforstyrret i kurven sin, vil med uendelig tålmodighet studere sin egen hånd når den først er oppdaget. Håndleddet dreies i alle vinkler, fingrene krummes og rettes ut - alt sammen langsomt og konsentrert, gang på gang - akkompagnert av små, glade bablelyder. Og hvilken lykke når hendene etter ukers utprøving nærmer seg hverandre og til slutt oppnår berøring!

En forutsetning for at denne medfødte evnen og trangen til konsentrasjon skal få utfolde seg, er imidlertid at barnet utsettes for få inntrykk. Hånden blir kjedelig i forhold til fargesprakende leker som dingler over ansiktet og utforskingen av egne snakkelyder forstummer i lydflommen fra musikkanlegget.

SMÅBARNSPEDAGOGEN

Magda Gerber uttrykker det så sterkt: «to me stimulation means interruption». Det lille barnet trenger ro og fred rundt seg for at det skal beholde sin gitte evne og lyst til å fordype seg i fenomenene det møter. I så måte virker fjernsyn, støyende leker og ja, kjøring i barnevogn med ansiktet forover, kontraproduktivt.

Barn reagerer ulikt på overstimulering. Mange - etter hvert svært mange - prøver heldigvis å bli kvitt den indre uroen alle inntrykkene skaper. Den kommer ut igjen i form av rastløshet, hyperaktivitet, manglende konsentrasjonsevne, frustrasjon og hos noen, aggresjon.

Ingen blander chili i spedbarnsgrøten; vi har en umiddelbar fornemmelse av at smakssansen til de minste må skjermes. Dessverre kan ikke barn spytte ut lyd- og hørselsinntrykk. De såkalt vanskelige barna prøver å få oss til å se årsakssammenhengen likevel - ofte til en meget høy pris (taperstemplende spesialundervisning, neddoping med Ritalin osv.). Sørgelig var det om deres offer skulle være til ingen nytte.

Det er ingen skam å snu - barnevognen kunne være en god ting å starte med.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media