Chillida er borte

Eduardo Chillida er død. Den baskiske skulptøren ble 78 år gammel. Han var ikke bare den ledende kunstneren innenfor sin kunstart på den iberiske halvøya, men står ved siden av Julio Gonzales som den største etter Pablo Picasso innenfor spansk skulptur i det 20. århundre.

  • Chillidas signatur forbindes oftest med materialet jern, og hans kompakte, rød-brune former ser ut som om de kommer rett ut av jordsmonnet ved Atlanterhavskysten. Selv om sporene etter den håndverksmessige bearbeidingen er tydelige, understreket baskeren at det gjennomtenkte og planmessige var vel så viktig som verkets manuelle side. «Hendene lystrer bare,» kommenterte kunstneren sitt arbeid.
  • På den forblåste havna i San Sebastian fins Chillidas kanskje mest kjente skulptur, den monumentale «Vindens kam» med tinner i støpejern - lik spiler ut fra berget. De skaper inntrykk av å kunne mestre oppgaven med å «gre» så vel mild bris som kulingkast. Men så tok det også et kvart århundre å få skulpturen ferdig og på sikret plass. Chillida måtte med egne ord «ta hensyn til menneskene og horisonten, regnet og sjøen, fuglene, klippene og fjellene».
  • Like betydningsfull for Baskerland er storverket «Våre fedres hus», en steleform som løfter seg lik en tung elegi i jern over Guernica. Byen var det første europeiske eksempel på terrorbombing rettet mot sivilbefolkningen, og den nazityske Condor-legionens udåd er for alltid minnet gjennom Picassos «Guernica»-maleri. Der møtte ETA-kritikeren Chillida også politisk motstand fra konservativt, spansk hold. Kunstneren hadde heller ikke vært populær i Franco-tida, med sin modernistiske motstandsestetikk utført på eksilets grunn i Paris.
  • Chillida ble æret med en egen utstilling i Ca Pesaro-palasset under Venezia-biennalen for 12 år siden, hvor hans høyreiste skikkelse var godt synlig i mengden. På den utstillingen viste han også sine evner i et forholdsvis sjeldent skulpturmateriale som alabast. I en stor båtform, «Hyllest til havet», ga den bearbeidede alabastens transparente virkninger assosiasjoner til sugende dyp inne i selve steinen. Dermed ble en ny dimensjon og et annet element synlig, enn den forestillingen som åpenbares med latinsk retorikk i ordene «Chillida skjærer budskap fra Moder Jord». Hans siste store «kutt» i grunnen vi alle beveger oss på, ble materialisert gjennom den svære skulpturen som kulturbevisste Gerhard Schröder bestilte til sin nybygde kanslerbolig i Berlin.