Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Chip TaylorDobbel Chip

86 minutter velvære fra trubadur - med band.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

CD: Han skriver om det meste, og for de fleste, men de siste åra har han kanalisert sangene gjennom samarbeidet med duettpartner og fiolinist Carrie Rodrigeuz. De begynte å jobbe sammen etter at han hørte henne på South By Southwest-festivalen i Austin. Tre duoplater ble det, og flere besøk i Norge.

Dobbel cd

I ledige stunder har Taylor gått i studio med sitt lille band for å spille inn låter som ikke passet inn i duoformatet. Det første soloprosjektet på fem år ble til to plater, «Unglorious Hallelujah» og «Red, Red, Rose & Other Songs Of Love, Pain & Destruction». Og mens den første er et nedstrippa «feel good»-visealbum med myke gitarer og munnspill, er album nummer to noe mer bandorientert. Carrie gjester for øvrig vokalt på begge, i påvente av at hun selv snart solodebuterer.

Gambler

Broren til skuespilleren Jon Voight (han heter egentlig James Wesley Voight) var proff golfer, og platedebuterte først som 31-åring i 1971. Da hadde han skrevet «Wild Thing» for The Troggs og låter for Janis Joplin, Linda Ronstadt, Waylon Jennings og en rekke andre. Etter en 12 år lang pause mens han var profesjonell gambler, fant han i 1996 tilbake til musikken.

Enkelt og nært

Chip Taylor er en typisk historieforteller. Han tenker låter hela tida, og påstår at sangene ofte «skriver seg sjøl». Men selv om de kan være enkle, får han det til å høres ut som om han har jobba med hver eneste linje. Her er sanger om ting han helst så ugjort («Christmas In Jail»), avhengighet, oppveksten i Yonkers, New York, broren Barry som er vitenskapsmann, politiker-bullshit, livet med familien og kjærlighetserklæringer til kona gjennom 42 år, Joan («Magic Girl» og «I Don\'t Know Why I Love You (I Just Do)»). Det er enkelt og nært, uten å bli privat. Chip Taylor har funnet formelen, uten noen annen vitenskap enn en følelse av hva som er en god sang.