Chiracs døve øre

Chirac har begynt å høre dårlig. Det er et problem for det franske demokratiet.

PARIS (Dagbladet): Frankrikes president Jacques Chirac, 71 den 29. november, har begynt å få problemer med hørselen, avslører ukemagasinet L'Express. Flere observatører har lagt merke til at han snakket høyere til sine samtalepartnere med en gang det er litt støy, og at han av og til misforstår litt. Ikke minst navn.

DET DREIER SEG BARE

om ett øre, opplyser en medarbeider. Ifølge en statsråd har Chirac et diskré apparat på venstre øre. Det kan selvsagt virke ubetydelig og høyst normalt for en mann i hans alder. Ja, men dette er i Frankrike. Og der vil ikke lenger opinionen bli ført bak lyset når det gjelder helse. Franskmennene har nemlig opplevd statsløgner tidligere. Det var da François Mitterrand valgte å skjule for Frankrike at han hadde prostatakreft, i 1981. I årevis ikke bare tiet han, han lot offentliggjøre falske helsebulletenger. Ingen skulle vite at han led og kanskje til tider ikke hadde 100 prosent av sin kapasitet til å styre landet. Til slutt tok sykdommen overhånd.

Med Georges Pompidou var det ikke bedre. Han fikk så mye kortison for sin «lange sykdom» at han var helt oppblåst på slutten. Og de Gaulle hadde en øyesykdom.

SIDEN MITTERRANDS KREFT

stiller presidentens helse demokratiet overfor et problem i Frankrike, og ikke bare der. Skal maktens utøvere offentliggjøre alt? Og risikere sterke reaksjoner? Eller tie, som Chirac nå igjen, og la ryktene svirre? Franske presidenter har litt å lære av Kjell Magne Bondevik. Den modige beslutningen han tok, ville ha vært utenkelig i den galliske republikken, der de som sitter med makten, ikke føler seg som vanlige folk. Syke skal de i hvert fall aldri være. Ikke offentlig.

DETTE HØRER IKKE

Chirac der han sitter, godt forankret, til 2007. Det hjelper ikke at høreapparatfabrikantene fortviler over å miste en så god flaggbærer. Spørsmålet er dessuten hvor lenge dette har vart. Ifølge kommentatoren Michèle Stouvenot i hvert fall siden i sommer, siden han var helt døv overfor franskmennenes lidelse under hetebølgen. Og heller ikke hører han gryende misnøye med økende arbeidsledighet, redusert økonomisk vekst, økt sosial lidelse og andre problemer den jevne franskmann sliter med i hverdagen.

Selvsagt kan en lettere hørselssvekket mann gjennomføre presidentembetet. Selv om det er litt pinlig at han forveksler Jules Ferry (den moderne skolens «far», som levde i 19. århundre) med sin egen undervisningsminister Luc Ferry i et stort fjernsynsintervju. Eller at han omfavner en kvinne og kaller henne Micheline mens hun akkurat har fortalt ham at hun heter Louise. Men det hører med til bildet. Selv om han ikke vil høre på det øret. I hvert fall ikke så lenge han legger det døve (venstre) øret til.