Chris Brown er en identitetsløs vokalmaskin

Og overskygges av Rihanna-historien.

Foto: Sony
Foto: Sony Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

ALBUM: Det er ikke lett å være Chris Brown.

Uansett hvor mange hits han lager, uansett hvor mange Twitter-følgere han har, uansett hvor mange plater han selger kommer han alltid til å være «fyren som banket Rihanna».

Og der Rihanna i etterkant av den famøse Grammy-kvelden i 2009 har gått hen og blitt en av verdens største popstjerner, har Chris naturlig nok slitt med imageproblemer.

Tidligere var han en nyvaska Justin Bieber, en godgutt med popforglemmelige r&b-låter og foreldrevennlige tekster. Nå framsto han som en konebankende Ike Turner.

Imaget matchet ikke lenger personligheten, og hva gjør man da? Og enda viktigere, hvem ER man da?

Spørsmål som Chris Brown, i hvert fall etter albumutgivelsene sine å dømme, har slitt med siden.

Mangler eget sound Han klarer rett og slett ikke å finne sin egen sound, og det er kanskje derfor «Fortune» føles så tom.

Chris behersker ikke soul-delen av r&b, han er mer vokalmaskin enn følsom stemmekunstner.

Samtidig er stemmen (hittil) det eneste virkemiddelet han har, gutten tyr til andre for låtskriverkunst, og da blir det vanskelig å finne sin egen vei i skyggen av mer grensesprengende konkurrenter som Usher og Ne-Yo.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer