Christer til Cannes

Christer Sjögren og Vikingarna blir filmstjerner. I danske Per Holsts film «Bornholms stemmer», som spilles inn i disse dager, er svenskene gjennomgangsfigurer - som seg selv. Filmen presenteres under Cannes-festivalen neste år.


PÅ FILM: Christer Sjögren er i Norge for å lansere sin selvbiografi, «Med mine egne ord».

- Dette blir min filmdebut, sier en spent Christer Sjögren, som er i Norge denne uka for å lansere sin selvbiografi «Med mine egne ord».

- Filmen handler om livet til noen fiskerfamilier på Bornholm. De har få fritidssysler, og en av dem er Vikingarna. Musikken vår spilles på radio, og i filmen kommer vi til Bornholm. Jeg har også en liten rolle foruten selve spillejobben. Det er veldig spennende, en ny dimensjon i min karriere, sier Christer.

Vanskelige år

I Sverige har «Med mine egne ord» solgt i 25000 eksemplarer. Nå er Christer klar for å fortelle sin historie til norske fans. Her skulle det meste være med; oppvekst, skoleskrekk, de første bandene, spillejobber, Vikingarna, publikum, vennskap, dødsfall, uvennskap, kjærlighet, rykter, svik, utroskap og framtidstro.

- Mye var smertefullt å rippe opp i. Men jeg ville at boka skulle være grundig. Jeg ville ikke gjøre det halvveis. For å kunne bearbeide følelsene måtte jeg skrive om det.
Sjögren har spesielt årene 1991 og 1992 i minne når han snakker om vanskeligheter. Vikingarna var begynt å bli utbrente, Christer ble rammet av ryggproblemer og ikke minst ble han forelsket i Lotta Engberg, en romanse som etter hvert fikk store medieoppslag. Naturligvis ikke til noen videre glede for fruen Birgitta. Til slutt måtte han velge, Lotta eller henne. Og valgte det siste.

Knekt selvtillit

Et par år tidligere hadde Christer blitt koblet til en annen artist, vår egen Wenche Myhre.

- Wenche og jeg ler godt av den historien. Vi opptrådte sammen i Sommarland i Bø og seinere på en dansegalla. Derfra ble det tatt et bilde av oss tett sammen. Da bildene dukket opp i tysk ukepresse var vi plutselig blitt et par. Men det var selvfølgelig bare tull.
I boka forteller Christer om en sentral hendelse da han var 14 år. Han var allerede skolelei og begynte å tenke musikk i stedet. I en biologitime rant det over for læreren, som var lei av at han ikke leste leksene sine;

«Hva faen skal det bli av deg når du blir stor? Tro meg, du kommer ikke til å bli noe fornuftig av deg,» skrek læreren.
- Det var en forferdelig opplevelse som sitter sterkt i meg den dag i dag. Selvtilliten min ble trykt til bunns. Jeg fikk sterkt behov for å bevise at jeg kunne noe. Jeg skulle faen meg vise dem. Og det har jeg gjort.