Misvisende: Christian Tybring-Gjedde (FrP) misbruker statistikken partiet har bestilt fra SSB, skriver spaltist Anna Kvam. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
Misvisende: Christian Tybring-Gjedde (FrP) misbruker statistikken partiet har bestilt fra SSB, skriver spaltist Anna Kvam. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpixVis mer

Innvandring:

Christian Tybring-Gjedde vrangleser og villeder

Det er forskjell på å undersøke hvordan en generasjon norske barn av besteforeldre som innvandret greier seg i samfunnet, og å skruppelløst kalle også disse for «innvandrere».

Meninger

Ifølge Christian Tybring-Gjedde viser en ny undersøkelse av opphavet til nyfødte i Oslo, at byen snart er totalt segregert. Å diskutere den delte hovedstaden er både greit og viktig. Men det er ikke akseptabelt når diskusjonen bygger på en idè om at noen barn som fødes i Norge rett og slett ikke kan bli helt norske.

Spaltist

Anna Kvam

er filosofistudent, medlem av Miljøpartiet De Grønne og tidligere ungdomspartileder.

Siste publiserte innlegg

La oss først se litt på hva statistikken, som FrP har bestilt, viser rent overflatisk. For det første har andelen blant Oslos nyfødte som har innvandrerbakgrunn økt mye siden tusenårsskifte. Oppgangen er på 18 prosentpoeng. I de ulike bydelene fordeler oppgangen seg ulikt.

Tybring-Gjedde er særlig opptatt av å trekke fram oppgangen i de ytre bydelene. I Søndre Nordstrand og Alna, for eksempel, er andelen nyfødte med innvandrerbakgrunn opp fra henholdsvis 37 og 42 prosent i 2000 til henholdsvis 61 og 59 prosent i 2017. Dette er tall, som ifølge ham, gir grunn til både

1) frykt for en at Oslo skal bli en totalt segregert by, og

2) at vi bør stanse all bosetting av flyktninger i Oslo

At FrP i Oslo er innvandringsskeptiske er ikke noe nytt. Det er heller ikke noe nytt at de er bekymret for en todeling av hovedstaden. Det som er nytt er at de, i denne riksdekkende avisa, får presentere en ny undersøkelse gjennom en representant som kobler premissene for datainnsamlingen til en idé om at barnebarn av innvandrere ikke er helt norske.

Det andre problemet er at Tybring-Gjedde velger å se vekk fra de funnene i statistikken som ikke kan underbygge det skremmebildet han vil tegne. Jeg skal gå grundigere inn på hvert av disse to problemene.

For det første presenteres det i saken, og av Tybring-Gjedde, som nærmest alminnelig at barn av norskfødte med innvandrerbakgrunn telles med. Så vidt meg bekjent er det første gang SSB lager egen undersøkelse om Oslo-demografi hvor barnebarn av fire innvandrere regnes med som personer med innvandrerbakgrunn.

Vel kan det være at det finnes gode grunner til å undersøke demografien også for denne gruppa. Det er ikke mitt anliggende å angripe SSB. Men det er greit å påpeke at det er relativt nytt at man gjør befolkningsundersøkelser det på denne måten, for det gir åpenbart utslag på undersøkelsen. SSB-forskeren som uttaler seg i artikkelen sier det rett ut selv.

Ved første øyekast så ser det nemlig unektelig ut som innvandrerandelen i ulike Oslo-bydeler har skutt rett til værs siden 2000. Det som i realiteten har skjedd er at nordmenn med innvandrerforeldre selv har begynt å få barn.

Å akseptere at det drives demografisk forskning på denne gruppa er ikke det samme som å sluke Tybring-Gjeddes idè rått: at også barnebarn av innvandrere ikke er helt norske. Dagbladet gjør det dessverre vanskelig å skille de to utgangspunktene fra hverandre.

For Tybring-Gjedde bruker nemlig statistikken på en måte som gjør det naturlig å slutte at han mener du rett og slett ikke kan slippe innvandrer-merkelappen selv om familien din har bor i Norge på tredje generasjonen. For han sier: «Fortsetter denne utviklingen ender vi med en totalt segregert by med gettoliknende tilstander. Øker innvandringsbefolkningen ytterligere i disse bydelene, kommer enda flere etniske nordmenn til å flytte ut. Vi har allerede skoler omtrent uten barn med norsk bakgrunn.»

Tybring-Gjedde tar seg den friheten å erklære at barnebarn av innvandrere også er innvandrere, at de står i motsetning til sine nabolags «norske».

Medier som Resett har allerede plukket opp terminologien. De bruker nå overskrifter om at innvandrere tar over Oslo, basert på en undersøkelse hvor det er barn og barnebarn av innvandrere det først og fremst er snakk om. Det er et langt sprang fra å samle inn data på barna til norskfødte med innvandrerbakgrunn, til å inkludere dem i en gruppe som står i motsetning til de «etnisk norske».

Men det gjør Tybring-Gjedde og Resett uten å blunke. Og med det blåses en hundefløyte vi er blitt altfor vant til at Tybring-Gjedde gjør bruk av. Hvis du fortsatt er en annen enn de norske i nabolaget ditt, når både du og dine foreldre er født i Norge, hva gjenstår da av forskjeller? Det handler plutselig om hudfarge. Om ikke Tybring-Gjedde har trukket denne slutningen selv bør han i det minste gjøres oppmerksom på det.

Det er dessverre ikke bare utslaget av å inkludere barnebarn av innvandrere, som gjør at representanten fra FrP kan blåse opp et skremmebilde. Han velger også å utelate et annet, etter mitt syn, sentralt funn i statistikken: andelen nyfødte med innvandrerbakgrunn øker i alle de ytre bydelene. Også de på vestkanten.

Både Ullern, Vestre Aker og Nordre Aker har en økning blant andelen nyfødte som har innvandrerbakgrunn. Dette gjelder både når man regner totalt og når man sorterer ut gruppen for bakgrunn med ikke-vestlig innvandring.

Dette funnet viser at Oslo ikke er en totalt segregert by. Oslo er en by hvor også innvandrere, barn av innvandrere og barnebarn av innvandrere beveger seg på den sosiale rangstigen, det vi på politikerspråket kaller for sosial mobilitet.

At utvalget av personer med «innvandrerbakgrunn» er et annet enn det vi vanligvis forventer, eller at også personer med innvandrerbakgrunn slår røtter på vestkanten, betyr ikke at vi bør slutte å forske på bosettingsmønstre og befolkningssammensetning i Oslo.

Jeg argumenterer ei heller for at vi at ikke skal ta alvorlig at byen på mange måter er delt. Det er lærerflukt fra Groruddalen, levealderen i østbydelene er mye lavere enn i vest. Det er et problem når svært mange barn i samme skolekrets begynner i førsteklasse uten å snakke godt norsk.

Men måten vi angriper disse problemstillingene på er relevant. Vi må ikke bli blinde for de svært viktige nyansene i ordbruken vår, i vår måte å omtale statistikk på. Det er forskjell på å undersøke hvordan en generasjon norske barn av besteforeldre som innvandret greier seg i samfunnet, og å skruppelløst kalle også disse for «innvandrere». At Tybring-Gjedde får gjøre dette uten kritisk motbør i en lang nyhetsartikkel, er uheldig.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.