Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Christiania - småbyen som ble hovedstad

Bildene viser biter av historien om småbyen som ble hovedstad.

BOK: Selv om Oslo reviderte seg fram til et 1000-årsjubileum ved millenniumsskiftet, så går hovedstadshistorien bare tilbake til 1814. Dette reflekteres også i byens billedhistorie, som var temmelig mager før byutviklingen ekspanderte i stort tempo på 1800-tallet. Det framgår tydelig av kunsthistorikeren Jorunn Sanstøls bok «Christiania-bilder», som tegner en utvikling fra 1600-tallet og fram til unionsoppløsningen i 1905.

Vest for Bjørvika

Før bybrannen i 1624 - da den sentrale bebyggelsen flyttet vest for Bjørvika - fins det ingen billedmessige framstillinger av Christiania, når man ser bort fra seinere kjente svenske spiontegninger av festningsverkene sett fra sjøsiden.

Danskekongen Christian 5. var den første monark som ønsket seg maleridokumentasjoner fra kolonien i nord, og hyret den hollandske maleren Jacob Coning til å lage en serie bilder herfra i 1699. Hollenderen introduserte bl.a. utsiktsmotivet fra Ekeberg, som ble et favorittema inntil Munch forvandlet det storslagne synet til angstfylt visjon i «Skrik».

Byprospekt

Conings kunstneriske arbeid var en blandingskategori mellom byprospekt og landskapsbilde, og ut på 1700-tallet ble naturen tillagt en enda større vekt i den visuelle beskrivelsen.

Det ser man bl.a. hos den danske akademiprofessoren og regjeringsutsendte maleren C.A. Lorentzen, som betonte de pittoreske omgivelsene framfor det småurbane Christiania.

I Norge var markedet altfor magert til at noen kunstner kunne overleve. Kunsten som ble ervervet til den lille overklassens paleer og storgårder, ble importert fra det kontinentale Europa. Danske innflyttere som malerne Johannes Flintoe (1786- 1870) og Carl Frederik Vogt (1781- 1834) skildret ulike sider ved Christiania. Vogts scener av de privilegertes atspredelser på landlige gods som Bogstad og Ullevål blir komplettert med samtidige beretninger om en ødselhet som kunne forbløffe utenlandske tilreisende.

Flintoes folkelivsskildringer fra den indre by og de østlige friområder har nok europeisk sjangermaleri som forutsetning, men gir vel også realistiske innblikk i situasjonen etter at brennevinsproduksjonen ble fri og spriten konsumert deretter.

Slottet

De nye offentlige bygningene som fulgte med Christianias status som hovedstad, ga byskildrerne et nytt billedmessig beite, og særlig ble Linstows slottsbygning et populært motiv. Ser man på I.C. Dahl-eleven Joachim Frichs versjon, blir samtidige utsagn om beliggenheten i «et uveisomt strøk langt ute på landet» mer forståelige. Düsseldorferen Johan Fredrik Eckersberg var den første som framstilte industrireisingen i Nydalen, mens naturalisten Frits Thaulow kunne sette opp staffeliet på vinterføre mellom Gamlebyens rønner i 1880.

Da Munch malte «Aften på Karl Johan» i 1892, ble husene og det kjente gateløpet forvandlet til truende kulisser som forsterker den billedmessige tilstanden av angst og fremmedfølelse. Og Kristiania var i ferd med å bli den byen som tvang Munch til utlendighet. Da kom også hans kunst til å sprenge rammene for det lokale, mens grupperingene på hjemmeplan prioriterte naturen framfor hovedstadens bylandskap.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media