RENSKER OPP: Beboere i Fristaden Christiana i København rydder opp i Pusher Street og fjerner illegale hasjkiosker etter skudd-dramaet forrige uke. Foto: Thomas Borberg/ AP / POLFOTO / NTB Scanpix
<div><br></div>
RENSKER OPP: Beboere i Fristaden Christiana i København rydder opp i Pusher Street og fjerner illegale hasjkiosker etter skudd-dramaet forrige uke. Foto: Thomas Borberg/ AP / POLFOTO / NTB Scanpix

Vis mer

Debatt: «Bandekrigen» i Fristaden Christiana

Christiania ber om hjelp

Aksjonen er ikke mot verken hasj, bander eller politi – men mot vold. 

Meninger

Forrige onsdag ble to politimenn og en sivilist skutt i Fristaden Christiania i København. Skytingen markerer et vendepunkt i «Bandekrigen», der frontene har blitt hardere. Bandekrigen skal ha begynt da en 19-åring ble skutt fra en bil i 2008. Etter dette økte antall voldelige hendelser i byen dramatisk, før det roet seg på ny. Men krigen er ikke over, den pågår fremdeles.

Bandekrigen tegner et bilde av en storby med sterke, motsettende interesser. Politiet hevder at konflikten handler om fordelingen av byens enorme cannabismarked. Hells Angels, som av politiet pekes ut som en hovedaktør, hevder derimot at krigen er utløst av innvandrere og deres oppførsel.

Andre gjenger har også kommet med anklager. I midten av konflikten står fristadens innbyggere.

Sist fredag satte innbyggerne i Christiania, til manges overraskelse, i gang en dugnad der salgsboder i bydelens omstridte «Pusher Street» ble revet. Dansk presse fikk være til stede uten politibeskyttelse for første gang på mange år. Stemningen skal ha vært god under dugnaden, som ble iverksatt etter et allmøte dagen etter skytingen. Der skal det ha vært rekordoppmøte. Christiania ønsker endring.

Men hvilke endringer som ønskes, avhenger av hvem du spør. Dagens christianitter er så lei av vold at de er villige til å forsøke det meste for å bli kvitt den.

Deres aksjon er ikke mot verken hasj, bander eller politi – men mot vold. Samtidig står aksjonen i fare for å bli fortolket i rammer som fristadens innbyggere ikke selv ønsker.

Talsmann Risenga Manghezi understreker at det her finnes så mange interesser at de ikke kan garantere at hasjsalget ikke vil dukke opp igjen i nær framtid. En konflikt som dette lar seg ikke løse av en enkel dugnad. Situasjonen har et velkjent politisk bakteppe: Tross en viss toleranse, er cannabis forbudt i Danmark. Men forbudet har ikke vært effektivt, og markedet har vokst seg gigantisk.

Bare i København omsettes det nå cannabis for rundt en milliard danske kroner i året. Pengene går uavkortet til kriminelle gjenger som jobber for å beholde sine andeler. På den andre siden aksjonerer politiet mot gjengene.

I midten står christianittene, idealister med sosialistiske visjoner som nå er rystet av volden. Svært få av disse ønsker seg en hasj-fri bydel. Det er volden de vil til livs, og den lar seg ikke løse av dugnader alene. Politikerne må med.

Københavns borgermester, Frank Jensen, har tatt til orde for legalisering av hasj flere ganger, men møter sterk politisk motstand i rikspolitikken. Lovverket forblir uendret. Cannabis-saken medfører politisk stillstand i Danmark, i likhet med mange andre land. Det bemerkelsesverdige er størrelsen på markedet, og graden av vold som genereres.

Danske rikspolitikere var raske på pletten for å skryte av dugnaden. Men samme dag ble en av hasjbodene fra Pusher Street plassert foran Folketinget på Christiansborg. Dette er et signal fra christianittene; de trenger politikernes hjelp med å løse problemene tilknyttet den organiserte kriminaliteten som har oppstått i forbindelse med cannabismarkedet. Slik har bydelens innbyggere overlevert stafettpinnen til politikerne. Nå bør de lytte.