Christiansen

1. Hvordan ble du forfatter?

Begynte jeg å skrive fordi jeg ville bli rik og berømt? Vet ikke. I så fall skriver jeg fremdeles fordi jeg ikke er noen av delene. Antakelig var trangen til å skrive og ønsket om å bli forfatter en livsnødvendighet: Jeg måtte skrive for å overvinne gapet mellom meg selv og den verden jeg var plassert ut i.

2. Dine litterære forbilder?

Nå har jeg nevnt Ragnar Hovland så mange ganger at han snart kommer til å bli høy på pæra og helt ufordragelig. Men skitt au. Tror jeg vil plassere meg i det litterære landskapet slik jeg gjorde det i et annet intervju for en tid tilbake: «På en doven jernbanekafé. Jeg sitter og venter da Julio Cortazar brått dukker opp og setter seg ned ved bordet mitt. Han er blek og stille. Ved nabobordet sitter Richard Brautigan og spiser vann med gaffel. Ragnar Hovland har nettopp satt på en plate med Dr. Munk på jukeboksen. Nå står han og stirrer på tre malerier på veggen; det ene av Dag Solstad, det andre av Kjartan Fløgstad, det tredje av Jan Erik Vold. Alle i solnedgang. Et plutselig leven borte ved bardisken får alle til å snu seg: Det er Johan Borgen og Ernest Hemingway som har røket uklar om hvem som skal spandere den neste runden. Paul Auster forsøker å dempe gemyttene ved å kaste seg inn i et lengre foredrag om fransk poesi. Det er nå jeg legger merke til at noe skjer med Cortazar. Han gulper. Ut av munnen hans kommer en svart liten kanin.»

3. Hvordan liker du å jobbe?

Jeg er litt ustrukturert, jobber i rykk og napp ved siden av, mellom, over og under annet arbeid som er nødvendig for å overleve. Bøkene mine modnes over år, og er ofte påbegynt mer enn ti år før de kommer ut.

(Dagbladet.no 08.04.2003)