Christie redder kvelden

«En tårevåt komedie,» sier filmplakaten om «Afterglow». Det dreier seg om en studie i utroskap og brustne hjerter, som sant nok frir til tristessen. Men særlig komiske er verken Julie Christie eller Nick Nolte.

Christie, en skuespiller vi har sett for lite til de siste åra, ble Oscar-nominert for rollen som Phyllis, gift med håndverkeren Lucky (Nolte), i denne Alan Rudolph-filmen.
Mellom dem hersker en stilltiende forståelse av at Lucky kan mekke mer enn rør. Han er kort sagt ekspert på hjemmeværende fruer.

Svinger redskapen

En dag svinger han bokstavelig talt redskapen hos Marianne (Lara Flynn Boyle), gift med den fremadstormende karrieremannen Jeffrey (Jonny Lee Miller). De bor i en illevarslende stygg luksusleilighet, og Jeffrey er av uklare grunner ute av stand til å foreta seg noe som helst med kona. Klar bane for Lucky, altså. I de påfølgende tumulter oppstår også litt søt musikk mellom unge Jeffrey og Phyllis, en tidligere B-filmstjerne.

Dette høres ut som en relativt tradisjonell forviklingsfilm, men «Afterglow» handler om dypt ulykkelige mennesker, gjensidig avhengighet, frustrasjoner og sorg. Rettere sagt er det Christie og Nolte som skaper sammensatte, såre, levende mennesker, og en severdig film.

Som en langkost

Ubegripelig, derfor, at Rudolph har bommet så totalt med det unge paret. Spesielt er Jeffrey-figuren en lidelse av oppstyltede replikker og dårlig skuespill, en tom, umotivert karakter med mindre utstråling enn en langkost. Ikke for mange hjerneceller hos kona, heller.

Se «Afterglow» spesielt for Julie Christies skyld. Hun har det meste du vil se på et lerret.