«OVERLEVERNE»: I NRK-dokumentaren «Overleverne» forteller forskjellige personer sine historier om å overleve. Blant dem er Christopher Øvergaard som overlevde Åsta-ulykken 4. januar 2000. Video: NRK Vis mer

Åsta-ulykken:

Christopher overlevde Åsta-ulykka: - Jeg tenker at jeg er trygg. Så ser jeg flammene på utsiden av toget

Christopher Øvergaard hoppet ut av det brennende toget, og krabbet gjennom skogholtet med brukket bein. I kveld fortelles historien hans på NRK.

(Dagbladet): 4. januar 2000 sitter Christopher Øvergaard på toget fra Hamar til Rena. Helt bakerst i den første vognen sitter han, ved vindusplass på venstre side.

Dette toget, Øvergaards tog, skal bli innblandet i en av norgeshistoriens verste togulykker. 19 mennesker omkom da to tog kolliderte på Åsta stasjon i Østerdalen denne dagen.

Av passasjerene i vognen hvor Øvergaard sitter, blir han den eneste som overlever.

I BRANN: Togene står i brann etter ulykken på Åsta stasjon to mil nord for Elverum 4. januar 2000. FOTO: NTB Scanpix
I BRANN: Togene står i brann etter ulykken på Åsta stasjon to mil nord for Elverum 4. januar 2000. FOTO: NTB Scanpix Vis mer

I kveld viser NRK første episode i andre sesong av dokumentarserien «Overleverne». Serien forteller historien om forskjellige mennesker som har lurt døden, med knapp margin. Blant historiene i første episode er Øvergaards historie om Åsta-ulykken.

Klarer ikke unngå katastrofe

I ettertid husker han godt hvordan toget hans stod lenge og ventet på nedlagte Rustad stasjon. Her er det sporveksel, så toget fra Trondheim kan passere trygt på siden av dem. Men det kommer ikke noe passerende tog.

- Jeg husker at jeg syntes vi stod lenge. Så kjører vi igjen, uten å ha møtt noe tog. Så jeg tenkte «jaja, vi skulle kanskje ikke møte noe tog likevel», sier Øvergaard til Dagbladet.

Men toget hans har kjørt fra stasjonen uten at det er gitt klarsignal fra togledersentralen, og nå kjører to tog mot hverandre, på samme skinnegang.

Samtidig sitter fortvilte togledere og ser at togene er på kollisjonskurs, men de klarer ikke å unngå dødskrasjet. Mens andre hovedstrekninger hadde automatiske systemer som øyeblikkelig stopper tog som kjører feil, var det ingen slike systemer på Rørosbanen, skrev Dagbladet to dager etter ulykken.

I RULLESTOL: Christopher Øvergaard ble hardt skadet i ulykken. Her er han i rullestol under gudstjenesten i Elverum kirke, 5. januar 2000. FOTO: Robert S. Eik / Dagbladet
I RULLESTOL: Christopher Øvergaard ble hardt skadet i ulykken. Her er han i rullestol under gudstjenesten i Elverum kirke, 5. januar 2000. FOTO: Robert S. Eik / Dagbladet Vis mer

Togledernes eneste mulighet til å unngå katastrofe var derfor å få tak i lokomotivførerne på mobiltelefoner. I dokumentaren forteller en av de daværende toglederne på Hamar at da en kollega av ham fikk tak i telefonnummeret til det ene toget, var det for sent.

- Det smeller og smeller

Noen minutter etter at Christopher Øvergaards tog har forlatt Rustad stasjon smeller det. Han prøver å beskytte seg med å legge armene over hodet. Det er som om all plass rundt ham blir pakket sammen, og det blir trangere og trangere.

- Det smeller og smeller. Togene kjørte i hverandre over mange meter, så det var smell på smell. Det andre toget kjører gjennom vogna mi og stopper rett foran meg, forteller Øvergaard til Dagbladet.

I noen få sekunder sitter han rolig og tenker at han heldigvis har kommet fra ulykken med livet i behold.

- I samme øyeblikk ser jeg ned på siden av toget, og ser at flammene går oppover på utsiden av toget. Jeg tenker at her kan jeg ikke sitte. Det er da jeg ser flammene at jeg kjenner at beinet mitt sitter fast. Men jeg får røska det løs. Jeg sitter ved en vindusplass, og ser at vinduet er knust, forteller Øvergaard.

Han klarer å hoppe ut av vinduet, men når han lander merker han at beinet er brukket. Noen briter som også er passasjerer, som løper rundt og hjelper medpassasjerene, forteller Øvergaard at han ikke kan bli værende der for toget kan eksplodere.

Stor redningsaksjon

Til sammen har nesten 5.000 liter diesel lekker ut og forandret ulykkesstedet til et branninferno.

Med brukket bein krabber han langs jernbaneskinna, vekk fra de brennende togene. Han klarer å krabbe over 200 meter gjennom et skogholt og fram til en samlingsplass hvor ambulsene etter hvert kommer.

Politiet får umiddelbart melding om ulykken klokken 13.14, og en gedigen redningsaksjon starter.

TRILLES UT: Christopher Øvergaard trilles ut etter minnegudstjenesten i Elverum kirke. FOTO: Robert S. Eik / Dagbladet
TRILLES UT: Christopher Øvergaard trilles ut etter minnegudstjenesten i Elverum kirke. FOTO: Robert S. Eik / Dagbladet Vis mer

Redningsfolkene jobber mot klokka for å få folk løs. Øvergaard er i sikkerhet, og når han kommer opp på samlingsplassen blir en annen passasjer, som er tilsynelatende uskadd, sittende ved siden av ham i en og en halv time. Tre timer etter ulykken ankommer han Elverum sykehus.

I dag har han ingen fysiske skader etter ulykken.

- All ære til redningspersonene

6. november 2000 avga undersøkelseskommisjonen sin rapport til Justis- og beredskapsdepartementet. De slo fast at den direkte årsaken til ulykken var feil på signalanlegget eller menneskelig svikt.

Jernbaneverket fikk ansvaret for ulykken og 10 millioner kroner i bot.

Ifølge dokumentaren er det fortsatt umulig å si om lyset på Rustad stasjon faktisk var rødt. Lokføreren på toget hvor Øvregaard satt, døde i ulykken.

I ettertid synes Øvregaard at det er utrolig at noe slikt kunne skje.

- Når man ser tilbake på hvor dårlig system Jernbaneverket hadde på den tida, er det nesten helt utrolig at de slapp på folk. Hele hendelsen er tragisk i seg selv. Jeg tenker på alle som omkom og alle de berørte. Bak hver person som omkom er det mange personer, sier Øvregaard.

- Og jeg tenker på redningspersonene. Jeg hørte etterpå om alle som ble kalt inn og som var i beredskap. De stod på mer enn de kunne bortimot. All ære til dem, sier Øvregaard, til Dagbladet.

I ARBEID: Redningsmannskapene jobber ved ulykkesstedet utover kvelden da ulykken inntraff. FOTO: NTB Scanpix
I ARBEID: Redningsmannskapene jobber ved ulykkesstedet utover kvelden da ulykken inntraff. FOTO: NTB Scanpix Vis mer

Innførte sikkerhetssystemer

19 mennesker mistet livet i Åsta-ulykken. 16 av dem døde trolig momentant. Brannmannskapene forsøkte å beskytte de overlevende som satt fastklemt i vognene, men til slutt måtte også de gi tapt for flammene.

67 personer overlevede ulykken.

Ti år etter slo Jernbaneverket fast at nye sikkerhetssystemer har gjort det tryggere å reise med tog, på grunn av innføring av togradio og automatisk trafikkontroll. Det vil blant annet føre til at tog som kjører på rødt lys, vil bli stanset automatisk.

Njord Røv, som er redaktør for serien i NRK, forklarer at de ønsket å utforske hva som skjer med dem som klarer å lure døden. Hva det gjør med deres syn på tilværelsen, og om livet blir annerledes.

- Serien forteller hvor skjørt livet er, og hvor viktig det er å sette pris på de folkene vi omgir oss med. Selv om folk talker slike dramatiske hendelser vidt forskjellig, har de fleste deltakerne noe til felles i måten de har lært å verdsette det livet man har, sier Røv.

Han legger til at Åsta-ulykken er etterkrigstidens nest største togulykke, en nasjonal tragedie som mange fortsatt husker.

- Ulykken er en viktig del av vår kollektive hukommelse, den avdekket alvorlige sikkerhetsbrister i Jernbaneverket, og førte til et større fokus på sikkerhet også på de mindre trafikkerte strekningene. 19 mennesker døde, de må vi minnes, sier Røv.