SPREK FYR: Chuck Berry under en konsert i hjembyen St. Louis på 60 års dagen i 1986. 
Foto: NTB Scanpix<div><br></div>
SPREK FYR: Chuck Berry under en konsert i hjembyen St. Louis på 60 års dagen i 1986. Foto: NTB Scanpix

Vis mer

Chuck Berry (1926-2017) var den største rock-pioneren av dem alle

Beach Boys, Beatles og Rolling Stones lærte av mesteren.

Kommentar

Chateau Neuf i Oslo, 1987. Inn på scenen kommer Chuck Berry, den gangen 60 år gammel. Han innfrir enhver forventning. De vidunderlige inngangsriffene til sangene smeller mot betongveggene, de kjente låtene vibrerer gjennom kropp og sjel, Chuck Berry smiler bredt som en dør selger og vipper over scenen med sin berømte duck walk, en teknikk der han beveger seg framover med bøyde knær – mens han spiller elegant på gitaren.

Berry avslutter denne sagnomsuste konserten, ett av flere besøk i Norge mellom 1977 og 2008, med å introdusere sin 36 år gamle datter Ingrid, en kvinne så vakker at det mannlige publikumet nærmest stormet scenen da Berry inviterte publikum opp for å avslutte konserten med massedans. Alt gikk fredelig for seg; det ble en kveld fylt av klassisk rock’n roll, framført av den kanskje største musikalske begavelsen blant pionerene fra midten av 1950-tallet. Lørdag døde han, 90 år gammel.

Chuck Berry rokker ved musikken klassikere.
Chuck Berry rokker ved musikken klassikere. Vis mer

Berry var en gnistrende nyskaper, som gitarist, komponist og ikke minst som tekstforfatter. Han var den første rock’n roll’eren som skrev sanger i form av fortellinger; historier om drømmer, biler, rastløshet, hete netter, strevsomme dager og ikke minst om å være ung, i låter som «School Days», «Almost Grown» og en rekke andre. Mens de fleste av de fremadstormende rockerne var hvite, var han farget. Elvis ble kjent som en hvit mann med en svart stemme. Berry var på mange måter det stikk motsatte.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Han reiste tidlig fra hjembyen St. Louis til Chicago der han traff blueskjemper som Muddy Waters, Howlin’ Wolf og Willie Dixon. I likhet med dem kontaktet han Chess Records. Der fikk han sin første hit, «Maybellene», i 1955. Den var ingen bluesplate, men en rock-låt som føk inn på hitlistene like raskt som bilen han synger om i teksten. Musikken hans ble en hjørnestein i en prosess der blues ble forvandlet til rock’n roll. Men rundt 1959 klappet dette prosjektet sammen. Stemmene stilnet. Elvis dro i militæret. Jerry Lee Lewis ble skandalisert fordi han giftet seg med sin mindreårige kusine. Little Richard fant Gud. Buddy Holly ble drept i en flyulykke, Eddie Cochran i et bilkræsj. Chuck Berry ble dømt til fengselsstraff etter å ha tatt med seg en meksikansk jente over grensa og ansatt henne i nattklubben sin.

The Beatles fikk en hit med Berrys klassiker.
The Beatles fikk en hit med Berrys klassiker. Vis mer

Da han kom ut igjen, hadde nye artister overtatt markedet, med hans låter og gitarteknikk. Beach Boys brukte hans riff i sine surfelåter, Rolling Stones fylte sine første plater med hans sanger og The Beatles’ gjorde suksess med «Rock and Roll Music» og «Roll Over Beethoven».

Jeg intervjuet en gang Jerry Lee Lewis på telefon. «Er det du eller Elvis som er kongen av rock’n roll?» spurte jeg. «Ingen av oss,» svarte han. «Kongen av rock’n roll heter Chuck Berry.»

Lik Dagbladet Meninger på Facebook