GRØNN KRAFT: Forskningen og FNs klimapanel konkuderer med at kjernekraft er omtrent den tryggeste og mest miljøvennlige formen for kraftproduksjon som finnes. Likevel er det fy-fy hos Ciciero. På bildet et atomkraftverk i Dukovany i Tsjekkia. Foto: AP Photo/Petr David Josek
GRØNN KRAFT: Forskningen og FNs klimapanel konkuderer med at kjernekraft er omtrent den tryggeste og mest miljøvennlige formen for kraftproduksjon som finnes. Likevel er det fy-fy hos Ciciero. På bildet et atomkraftverk i Dukovany i Tsjekkia. Foto: AP Photo/Petr David JosekVis mer

Ciceros grønne klimahykleri

Cicero har laget seg sine egne fakta om hvilke energikilder som er tryggest, og har latt det gå politikk i realfag. Dermed har de gitt Carl I. Hagen og klimaskeptikerne en lissepasning.

Meninger

Det var fryktelig underholdende å se klimaforsker Bjørn Samset fra norsk senter for klimaforskning (Cicero) i debatt med klimaskeptiker Carl I Hagen på Dagsnytt 18 før jul. Hagen var på en kampanje for å relansere seg selv som rikspolitiker og ville gjerne vise fram noen spennende nettsider han hadde besøkt, og fortelle om en kanadisk journalist som hadde avkledd hele FNs Klimapanel. Hagen mente alle klimaforskerne i verden, inklusive Samset og Cicero, var kjøpt og betalt og kunne ikke stoles på. Nettsidene til Hagen derimot – de var selve gullstandarden innen etterrettelighet.

Samset hadde en relativt lett match både i studio og i avisspaltene etterpå. Det er ett eller annet med den monumentale dokumentasjonen som ligger bak IPCC sine rapporter som virker litt mer sannsynlig enn Hagens nettsider. Som Samset skreiv i en oppfølgende og ganske oppklarende kronikk:

«Vi har alle rett til våre egne meninger om hvordan vi skal håndtere utfordringene som ligger i klimaendringene. Det vi ikke har rett til, er våre egne fakta.»

Men så viser det seg at det med «våre egne fakta» later til å være litt vanskelig, også for Cicero. De gjør seg nemlig selv like skyldig i kirsebærplukking og selektiv bruk av kilder i sitt arbeid med såkalte «grønne obligasjoner».

Ikke hørt om grønne obligasjoner ‘si? Ikke jeg heller.

Grønne obligasjoner er gjeldsbrev, akkurat som vanlige obligasjoner, bare at den som kjøper disse obligasjonene skal være sikker på at pengene går til miljøvennlige og klimariktige prosjekter. Obligasjoner utstedes typisk av store aksjeselskaper, banker, fylker og stater, men for å sikre at det ikke blir helt anarki i hva som er grønne obligasjoner, så trengs det en uavhengig godkjenning eller revisjon av hvilke obligasjoner som faktisk er grønne og hvilke som bare poserer som grønne. Cicero har faktisk blitt en av de største utstederne av slike uavhengige vurderinger, med en markedsandel på 70 prosent.

Men hva er det som er grønt? Cicero selv skriver følgende:

«Green bonds are financial products that can support this transition and provide an opportunity for investors to minimise their climate risk, provided they have high environmental integrity. Green bonds are simply bonds whose proceeds are invested in green or climate change solutions.»

Den klimabevisste investor kan da se hvordan Cicero har vurdert en obligasjon på en skala som går fra «Dark Green» til «Brown». I den mørkegrønne enden ligger prosjekter og løsninger som realiserer en langsiktig visjon om lavkarbon-samfunnet og en klimarobust verden allerede i dag. I brun ende av skalaen ligger da nødvendigvis prosjekter som er i opposisjon til lavkarbon-samfunnet.

Selv sier Cicero at vurderingen er dynamisk. Den har ingen faste definisjoner og tilpasses utviklingen i klimaforskningen og markedet, og den skal være uavhengig og forskningsbasert.

Men i denne grønne forestillingsverden har CICERO vurdert alle prosjekter med kjernekraft til å være i den brune enden av skalaen. Som de selv skriver I sin vurdering av den kanadiske delstaten Quebecs Grønne Obligasjoner:

«The framework explicitly excludes fossil fuel and nuclear investments in electricity production»

Cicero utdyper at grunnen til at kjernekraft ekskluderes er sikkerhet- og avfallsproblematikk, i tillegg til bekymringer rundt den sosiale aksepten til kjernekraft.

Vi kan vel da tro at også FNs klimapanel fraråder bruk av kjernekraft og at det er forskerkonsensus om at kjernekraft er for farlig. Men nei, her havner CICERO fullstendig i samme kategori som Hagens klimaskeptikere.

I IPCC sin femte klimarapport fra 2014 settes kjernekraft i samme kategori som fornybare energikilder og karbonfangst, som alle er nøkkelelementer for å få på plass et produksjonssystem for lavkarbon strømforsyning: «No single mitigation option in the energy supply sector will be sufficient. Achieving deep cuts [in greenhouse gas (GHG) emissions] will require more intensive use of low-GHG technologies such as renewable energy, nuclear energy, and CCS.»

I alle IPCC sine scenarioer spiller kjernekraft og fornybar energi viktige roller, men på tross av det er altså kjernekraft ekskludert fra CICEROs egen bedømmelse av hva som er «riktig» og «grønt» når det kommer til investeringer.

At kjernekraft skal være spesielt farlig kontra andre energikilder er heller ikke noe CICERO kan grunnlegge med fagfellevurdert forskning. Muligens den mest omfattende og grundige undersøkelsen noen sinne gjennomført på livsløps-risikoen for ulike energikilder er de EU-finansierte ExternE-studiene. Målet var å måle alle eksternaliteter, altså samfunnskostnader som enkeltaktørene i energiproduksjon ikke ble belastet for.

Deres vurdering av kjernekraft inkluderte ulykker ved kjernekraftverk til da (Three Mile Island og Tsjernobyl) i tillegg til et tenkt scenario med et uhell ved et kjernekraftverk i en tett befolket del av Frankrike som skulle føre til blant annet akutt strålingssyke (noe som ikke skjedde ved Fukushima) og evakuering av et stort område. Om noe er denne studien svært konservativ i sin vurdering av kjernekraft.

Forskningen ble presentert i The Lancet, som er en av verdens ledende medisinske forskningsjournaler, og konkluderte med at kjernekraft er en av de tryggeste energikildene vi mennesker noen sinne har tatt i bruk.

Forskningen, presentert i The Lancet, konkluderer med at kjernekraft er en svært trygg energikilde. 
Forskningen, presentert i The Lancet, konkluderer med at kjernekraft er en svært trygg energikilde.  Vis mer

Brenning av brunkull, som er den største enkeltkilden til strøm eksempelvis i Tyskland, forårsaker 296 sykdomstilfeller og 32 dødsfall per produsert TWh. Kjernekraft til gjengjeld forårsaker 0,22 sykdomstilfeller og 0,074 dødsfall per TWh. Da denne studien ble gjennomført var ikke fornybare energikilder som sol og vind med, men de vil også ligge i samme ende som kjernekraft. Biomasse var til gjengjeld med i undersøkelsen, en energiform som er godkjent i Ciceros grønne obligasjoner og forårsaker 43 tilfeller av sykdom og 4,63 dødsfall per TWh.

Om det ikke er nok for CICERO har også Ecofys, et europeisk konsulentfirma innen fornybar energi presentert en studie for EU Kommisjonen i 2014. Der evaluerte Ecofys hvor mye miljøvaluta, inkludert helse, som EU fikk igjen for subsidier til ulike energislag. Nok en gang kommer kjernekraft ut som en av de absolutt beste, tryggeste og mest effektive energislagene, bedre enn solceller og bioenergi.

Ecofys-rapporten, som konkluderer med at atomkraft alt i alt gir gir mye miljø for pengene. 
Ecofys-rapporten, som konkluderer med at atomkraft alt i alt gir gir mye miljø for pengene.  Vis mer

Kjernekraft leverer i dag rundt 11 prosent av all strømmen i verden, og er den største enkeltstående elektrisitetsprodusenten i Europa på 27 prosent. Kjernekraft er den raskest utbygde CO2-frie energikilden gjennom tidene, og på 70 og 80-tallet bygde vi i Europa og Nord Amerika ut dobbelt så mye kjernekraft som vi har bygd ut sol, vind og biomasse de siste 20 årene. Kjernekraft har det minste fotavtrykket av alle energikilder, det har minst forbruk av betong, jern og sjeldne jordmineraler og det har lengst levetid. Kjernekraft kan levere prosessvarme til industrien, det kan avsalte havvann og det kan skaleres i en hastighet som faktisk kan matche togradersmålet.

Hvor utrolig bortkomne Cicero er i sin logikk kan vi lese i deres vurdering av den kanadiske delstaten Ontario sine grønne obligasjoner. For de er faktisk begeistret for resultatet av Ontarios satsing:

«We are in particular pleased with the decision to phase out coal fired power plants at a reasonable speed»

Men hvordan tror Cicero at Ontario har klart å fase ut kullkraften? Igjennom små vannkraftverk, noen vindmøller og solceller på taket? Nei, Ontario klarte det med de to eneste energikildene som noen sinne har dekarbonisert hele regioner og lands strømnett; kjernekraft og vannkraft. Ontario har to kjernekraftverk som leverer 60 prosent av strømmen og 65 vannkraftverk som leverer de resterende 40 prosentene med CO2-fri strøm. CICERO nevner hverken vannkraften eller kjernekraften med et ord. Og hadde Ontario utstedt grønne obligasjoner som involverte fremtidige investeringer i kjernekraft hadde de havnet i Cicero-kategorien «brun».

Hva er så problemet med at Cicero ikke inkluderer kjernekraft i sin sertifisering av grønne obligasjoner? Jeg har i grunn ingen illusjoner om at en eventuell investor i kjernekraft ville ha latt være å kjøpe obligasjoner i kjernekraft bare fordi Cicero lar være å sette et grønt stempel på obligasjonene. Kjernekraft er sin egen fiende best når det kommer til investorer, der de fleste prosjekter i vesten de siste 10 årene koster tre ganger budsjettet og bruker minst dobbelt så lang tid som planlagt.

Nei, det største problemet er at Cicero her har tatt et politisk valg basert på hva som tradisjonelt har vært sett på i Vesten som miljøvennlig og grønt. De har latt en magisk tankegang om at nøyaktig de samme energikildene som miljøvernorganisasjonene har pushet på oss siden 70-tallet også tilfeldigvis er de beste til å løse dagens miljøproblemer. Men det verste er at de ikke har forholdt seg klokkeklart til hva IPCC selv anbefaler for fremtidens energiforsyning.

Med dette klarer Cicero selv å gi Hagen og alle klimaskeptikerene på laget hans en lissepasning, når de tydeligvis ikke klarer å se forbi egne fordommer mot kjernekraft. Cicero har laget seg sine egne fakta om hvordan klimautfordringen skal løses og de har laget seg sine egne fakta om hvilke energikilder som er tryggest, og de har latt det gå politikk i realfag.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen! Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukas viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag.