Cirkeline og verdens minste superhelt

Todimensjonal 68ernostalgi, som nå og da blomstrer med en promp.

FILM: Jannik Hastrups lille alv Cirkeline, og hennes musevenner, er tilbake på nye eventyr i denne film nummer tre om Cirkeline. Historien bringer oss til Tyrkia, hvor Cirkeline bokstavelig talt ferierer sammen med «tegneren». Den lille alven er nemlig særdeles lite synlig i filmen, isteden sirkler historien rundt hennes musevenner Fredrik, Ingolf og Viktor. Som denne gangen har sneket seg ombord i bestefars skip for å reise og besøke Cirkeline. På båten møter de den tyrkiske lystløgnermusen Öslem, som har kledd seg ut som en gutt, og rømt fra sin egen familie i Tyrkia. Glem alt du har lært av nymotens animasjonsfilm, og glem disneyromantikk. «Cirkeline og verdens minste superhelt» er en todimensjonal tegnefilm av den gamle sorten. Kulissene er malt i pastell, og figurene som klippet fra 70-tallets barnebøker. Tidligere cirkelinesuksess viser at en god historie kan fange barnas oppmerksomhet like godt som glødende grafikk. Problemet er bare at historien blir i tynneste laget. Med tanke på at filmens målgruppe er barn fra 3-12 år, blir i tillegg den trykkende moralen, og det politiske understatementet i overkant mye. Det er fint at barn skal lære at det ikke er greit å lyve, og det er helt riktig at gutter og jenter er like mye verdt, men moralen skal ikke overgå essensen i en tegnefilm - den gode historien. Da hjelper det lite at Hastrup også har blandet inn en rekke dialoger mellom figuren Öslem og Gud. Varsku her! Pluss for en bitter og storprompende piratbestefar, men i konkurranse med Disney og DreamWorks skal det mer enn promp til for å fange interessen til barn anno 2005.