|||Det var med en noe nervøs glede jeg bega meg ut på å erobre verden i «Civilization V» for første gang. Jeg har nemlig til gode å oppleve et turbasert strategispill fra Sid Meier og hans spillselskap som ikke forvandler timer til minutter, noe man følgelig ikke merker før det er for sent.

Og det skjedde naturligvis igjen - etter det jeg trodde var fem minutter siden jeg sist tenkte «ok - bare en tur til» var solen på vei opp igjen utenfor. Det er like skremmende hver gang.

Men etter en del skepsis og knakende tankevirksomhet, har jeg kommet frem til at spillet faktisk ikke tryller på ordentlig. Det er bare så hinsides fengende, nå mer enn noen gang tidligere.

I utgangspunktet er det basert på den kjente og kjære oppskriften: Bygg din første by i år 4000 f.Kr., utforsk omgivelsene, skap relasjoner til andre nasjoner du støter på, og vinn på enten fredelig eller bøllete vis før år 2050.

Alt foregår fortsatt i tur og orden, og en hel runde med normale innstillinger tar fortsatt rundt ti timer fra start til slutt. Dette til tross for at mye er strømlinjeformet til det ugjenkjennelige, som virkelig er til spillets fordel.