Debatt: EØS

Civita kaster babyen ut med badevannet i spillet om EØS

Civita ser problemene i arbeidslivet, men ønsker ikke å gjøre noe med dem.

REGULERING: Jo åpnere grenser og friere flyt, dess mer regulering av markedssvikt og negative konsekvenser trengs, skriver innsenderen. Her fra anleggsplassen for det nye Nasjonalmuseet på Vestbanetomta. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix
REGULERING: Jo åpnere grenser og friere flyt, dess mer regulering av markedssvikt og negative konsekvenser trengs, skriver innsenderen. Her fra anleggsplassen for det nye Nasjonalmuseet på Vestbanetomta. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpixVis mer
Meninger

I et Civita-notat skrevet av Torstein Ulserød, viser Civita med tydelighet det mange på venstresiden har sagt lenge: Høyresiden er ikke villige til å ta handlingsrommet i EØS-avtalen i bruk for å bedre vilkårene for norske arbeidstakere. Ulserød anerkjenner at vi har muligheten til å gjøre omtrent akkurat det vi vil når det kommer til arbeidslivspolitikk i Norge. Han bare synes ikke vi skal gjøre det.

Den manglende viljen til å bruke handlingsrommet for nasjonal arbeidslivspolitikk begrunnes slik:
For det første er EU og EØS et solidarisk prosjekt hvor medlemmene sammen finner fram til løsninger som er til det felles beste. Norge og EU har ikke motstridende interesser, ifølge Ulserød.
For det andre vil venstresiden bruke handlingsrommet til mer regulering av arbeidsmarkedet, som, igjen ifølge Ulserød, vil øke terskelen for mobilitet i Europa, redusere den økonomiske veksten i Norge og velstandsøkningen i Øst-Europa.

Det første poenget er jeg langt på vei enig i. Ideelt sett jobber alle medlemslandene i EU/EØS for det felles beste for Europa og alle europeere, og det er veldig bra med økt økonomisk vekst i Øst-Europa. Men det betyr ikke at Norge skal slutte med arbeidsmarkedspolitikk, eller godta ukritisk alt som kommer fra EU.

I spørsmålet om behovet for, og konsekvensene av, strengere regulering av arbeidsmarkedet er vi helt uenige. I en kronikk i Dagbladet skriver Ulserød at «hadde vi brukt handlingsrommet som vi har til å iverksette flere av venstresidens foretrukne tiltak i arbeidslivspoltikken de siste 10–15 åra, hadde nordmenn flest sannsynligvis opplevd lavere velstand enn vi har hatt de siste åra.»

Hadde vi det? Kontrafaktisk historieskriving er vanskelig. Det som er tilfellet er at vi i Norge lenge har klart å kombinere handel og åpne grenser, med små økonomiske forskjeller og et trygt arbeidsliv. Det er mye takket være den norske modellen med koordinert lønnsdannelse og en sammenpresset lønnsstruktur, som har omfordelt verdiskapingen og gitt oss et svært produktivt og lønnsomt arbeidsliv.

De siste åra har denne modellen imidlertid blitt utfordret. En ting, som er alvorlig nok i seg selv, er grov arbeidslivskriminalitet og at mange arbeider under svært dårlige forhold. En annen ting er at vi kan risikere å undergrave hele samfunnsmodellen vår. I bygg- og anleggsbransjen, der arbeidsinnvandringen har vært stor og lønnspresset massivt, har produktiviteten falt. Større lønnsforskjeller og svekking av trepartssamarbeidet ville være svært lite lønnsomt for norsk økonomi. Små lønnsforskjeller og ordnede arbeidsforhold tjener oss alle godt.

Det sterke presset på lønns- og arbeidsvilkår, som har kommet delvis som en følge av at mange har kommet til Norge med ønske om å jobbe, har bidratt til at de laveste lønningene i Norge de siste ti åra reelt sett har falt, noe som har økt ulikhetene her til lands. Det er etter hvert blitt velkjent at ulikhet er til hinder for økonomisk vekst.

Ifølge OECD hadde den økonomiske veksten i Norge vært ni prosent høyere hvis ulikheten i dag hadde vært like lav som i 1990.

Ulserød mener også det ville vært usolidarisk å innføre «venstresidens arbeidslivspolitikk», fordi det ville gitt en høyere terskel for mobilitet, altså at det vil være mindre arbeidsinnvandring. Men høye lønninger og gode utsikter til arbeid er selvfølgelig en av hovedgrunnene til at Norge er det landet som har mottatt flest arbeidsinnvandrere i forhold til folketallet. I en undersøkelse fra Fafo svarer norske bedrifter at mangel på arbeidskraft er hovedårsaken til at de henter inn østeuropeisk arbeidskraft. Snarere enn høyere terskel for mobilitet, vil «venstresidens arbeidslivspolitikk» gi høyere terskel for å utnytte arbeidstakere og å undergrave den norske arbeidslivsmodellen.

Jo åpnere grenser og friere flyt, dess mer regulering av markedssvikt og negative konsekvenser trengs. Politikk som gir et trygt, kompetent og lønnsomt arbeidsliv vil alltid være best for Norge og vil alltid bli argumentert for av venstresiden. Uavhengig av i hvilket land arbeidstakerne er født i.

Det er bare synd at ikke alle er enige i dette.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.