-TULL Stein Reegård advarer mot å tro på Civita-sjef Kristin Clemet. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
-TULL Stein Reegård advarer mot å tro på Civita-sjef Kristin Clemet. Foto: Lars Eivind Bones / DagbladetVis mer

Civita-servietten

Dette tullet om samfunnsøkonomi bør påpekes, siden noen kan oppfatte det som faglig forankret.

Debattinnlegg

På 1970-tallet ble en økonomisk formel, Laffer-kurven, skrevet på en serviett - berømt fordi den tross sin uholdbarhet fikk stor politisk innflytelse. Den sier at en skattereduksjon kan utløse så mye ekstra økonomisk aktivitet at den blir selvfinansierende. Skattetapet i utgangspunktet for staten blir oppveid av en kraftig øking i skattegrunnlaget. Civita har tatt Laffer-kurven fram igjen som et hovedgrunnlag for sitt bidrag i den økonomiske debatten. Civita har oppdaget noe som vil være en gudegave til land som sliter med gjeldskrise.

Civita går lenger enn dette. I sin argumentasjon for fjerning av formuesskatten hevder en (på egen nettside, notater og avisartikler) at velferdsstaten styrkes av tiltaket og at statens skattetap på 14-15 milliarder «ikke er virkelig». En økt bruk av oljeinntekter med 14-15 milliarder betegnes som uproblematisk. Det ser ut til at Civita nå vil fylle tomrommet i økonomisk politikk etter at Frp entret regjeringskontorene. Der har de sammen med Høyre nølt med å redusere formuesskatten særlig mye. Troen på Civita-logikken er altså noe nølende.

Det kan nok tenkes skatter som er så høye eller dumt utformet, at de ikke gir staten noe netto når alle effekter regnes med. Ingenting tyder på at norske skatter er i nærheten av det. Civita har rett i at formuesskatten har svakheter og kan virke negativt på noe av investeringene. Ingen har imidlertid sannsynliggjort effekter i retning av det Civita hevder. Det er snarere slik at de fleste forsøkene på dokumentasjon av uheldige effekter har endt med pinlige mageplask for blant andre Høyre. Enten fordi eksemplene har vært misforståelser eller at formueskatten - som er en skatt på personer - bare har indirekte og beskjedne virkninger på arbeid og næring.

Civita oppfattes generelt å gi viktige bidrag til debatten, men dette tullet om samfunnsøkonomi bør påpekes siden noen kan oppfatte det som faglig forankret. Det er også viktig fordi grepet om den økonomiske styringen lett kan svekkes når uholdbar forståelse av økonomien parres med sterkt ideologisk drevne motiver. Dette har skjedd i mange land opp gjennom historien. Det skjedde mest markert hos oss på 1980-tallet da norsk økonomi sporet av under jappetiden. Civitas leder var da rådgiver for statsministeren, men hadde neppe så stor politisk innflytelse som hun nå har fått.

KOMMENTARFELTET BLE DEBATTLEDET AV BJØRN BRATTEN.