«Clemet vant kampen om skolen»

De kulturradikale ideen om fri barneoppdragelse, mot disiplin, og autoritære lærere, har falt. Har høyresiden vunnet skoledebatten?

||| Del 2: KAMPEN OM SKOLEN

I vår artikkelserie om angrepet på kulturradikalismen og dens sannheter, ser skolen ut til å stå i en særstilling. I gårsdagens artikkel fokuserte vi på multikulturalisme og integrering, stridsspørsmål som skjærer tvers gjennom de etablerte partiene. Skolefeltet synes ikke å være like betent. Her virker det som om mange av de kulturradikale ideene om fri barneoppdragelse, mot disiplin og mot «autoritære lærere», har falt for lengst. Ingen andre steder har høyresiden klart å omdefinere et politisk felt i så stor grad som skolen.

—?Jeg noterer at mange i dag sier at «Clemet vant kampen om skolen», og det er jo flatterende, men det er selvsagt ikke noe jeg har gjort på egen hånd, sier tidligere kunnskapsminister Kristin Clemet, som i dag er sjef for den høyrevridde tankesmia Civita.

—?Skolefeltet var overmodent for nye tanker da hun ble minister, mener Clemet.

Hun kom inn i Kunnskapsdepartementet med slagordet om «kunnskapsskolen» i bagasjen fra valgkampen. Hennes politiske program surfet fram på en bølge av nedslående rapporter om tilstanden for læring i skolen. «Norge er skoletaper! Nå er det solid dokumentert», skrev Dagbladet da resultatene fra Pisa-undersøkelsen ble lagt fram i 2001. Siden har begredelige resultater i undersøkelser som Timms (matematikk og naturfag), Pirls (lesing) og nye Pisa-studier, understreket poenget og bidratt til å skape en kriseforståelse.

I går skrev vi om hvordan unge profilerte høyreintellektuelle som Aslak Nore og Asle Toje erklærer «kulturkamp» mot det de ser som det forkvaklede kulturradikale hegemoniet i Norge. Begge peker ut skolen som et av de viktigste slagfeltene i tida framover.

—?Kulturkampen skal hovedsakelig føres i skolen og akademia, sier Nore. Problemene starter her. Reformpedagogikken er ansvarlig for skolens forfall. Stadig flere mennesker forstår at premissleverandører i norsk skole, idrett og akademia har ført dem bak lyset med naiv ønsketenkning, og at denne ideologien har hatt sterkt negative konsekvenser — både for det norske samfunn og for vår konkurransedyktighet i forhold til resten av verden, hevder Nore.

Asle Toje mener Jens Bjørneboe har mye av skylda for «kunnskapsraset». I en kronikk i Dagbladet nylig, skrev han at «Bjørneboes tankegods bidro til å forme en generasjon pedagoger som over tre tiår har forvaltet et kvalitetsfall, nesten uten sidestykke. Deres reformer tok norske elever fra topp til Europas bunnsjikt innenfor kunnskapsfagene. Kulturradikalerne gikk på som en alkoholiker på julebord. »

Clemet stiller seg tvilende til Nore og Tojes kulturkamp.

—?Men det kan ikke være noen tvil om at hva slags skole vi skal ha, er et av de temaene der folkelige meninger har blitt undertrykt av venstreintellektuelle besserwissere, sier Clemet.

—?Virkelighetsforståelsen rundt den norske skolen har endret seg svært mye, sier Jon Hustad, tidligere lektor, nå journalist i ukeavisa Dag og Tid. I 2002 ga han ut boka «Skolen som forsvann», et rasende kampskrift der han tok et oppgjør med kulturradikalisme, sosialdemokratisk skolepolitikk og den såkalte «progressive pedagogikken». Lektoren bygde på egne erfaringer, og hadde lest og sammenliknet læreplaner og eksamensoppgaver. Han så en ting når han så på skolen: Forfall. —?Nå ser det ut til at alle partiene, til og med SV har blitt enige om at skolen må bli bedre, og at den har vært dårlig lenge, sier Hustad.

Skoleforsker Peder Haug slutter seg til analysen om at det nå er høyresiden som definerer problem, mål og middel i skolen.

—?Clemets pakke av virkemiddel har også blitt ført videre under den rødgrønne regjeringen og SVs kunnskapsminister Bård Vegard Solhjell, sier Haug. Stort sett har de aksepterte alt hun kom med. Solhjells linje har vært å pynte litt her og der. Han sa jo også selv at han ikke ville ha noen ny reform. Han ville bare endre læreplanen litt. Men han har gått inn for typiske Clemet-forslag som språktesting, flere timer til basisfag og åpning for å la elever på ungdomsskolen ta fag på videregående skole, sier Haug. Solhjell har ikke drevet med ren kopiering, men satt sitt eget preg på tiltakene han fører videre fra Clemet-skolen.

Haug understreker at slagord om kunnskap ikke er noe som tradisjonelt har skilt venstresiden fra høyresiden i skolepolitikken.

—?Gudmund Hernes påpekte alt i 1988 at problemet med norsk kunnskapspolitikk var at landet ikke får nok kompetanse ut av befolkningens talent. Som utdanningsminister jobbet han målrettet for å styrke kunnskapens plass i skolen. Men Hernes og Clemet hadde svært ulik tilnærming til problemstillingene.

Men hva er det som går tapt når politikerne er enige om at reformpedagogikken og kulturradikalismen har spilt fallitt innenfor skolevesenet? Svært mye, mener reformpedagogikkens nestor Edvard Befring.

—?Det er selve enhetsskolen som nå er satt under press. Enhetsskolen er en av de viktigste byggesteinene i velferdsstaten.

Befring har vært sentral innenfor det norske pedagogikkfaget de siste 30 åra, og bøkene hans står på pensumlista på de fleste lærerskoler og pedagogikkutdanninger i landet. Han mener vi er i ferd med å få en ensrettet skole der praktiske ferdigheter og sosiale kunnskaper ikke lenger teller. Boklig kunnskap og kunnskapstester tar over.

—?Det en pugger for å lære på prøver, er kortsiktig læring. Det er læring for glemsel. Ingen snakker lenger om langsiktig læring, det du faktisk har med deg resten av livet.

Også kriminologiprofessor Nils Christie er bekymret. Mannen som i sin tid snudde opp ned på skoledebatten med boka «Hvis skolen ikke fantes», mener mye godt i norsk skole går tapt med testregimet, og kriseforståelsen som nå er etablert. Han mener Pisa-testene slett ikke er tegn på at «Norge er skoletaper» som Clemet hevdet i 2001. Problemet er at de internasjonale kunnskapstestene ikke etterspør det norsk skole er god på, mener Christie.

—?Det som går tapt nå, er målsettingen om at skolen skal gjøre elevene skikkelige, hensynsfulle, tolerante. Pisa-testene etterspør individuelle elitetropper som skal storme fram.

Clemet har kanskje vunnet striden om hvordan norsk skole skal beskrives. Men selv om SV viderefører Clemets politikk, er skoleforsker Peder Haug ikke enig i at høyre-venstreaksen er visket ut fra skolepolitikken.

—?Det er prinsipielle forskjeller i synet på fellesskapet. De rødgrønne er fellesskapsorienterte, de blå er mer individrettede. Vi kan vel også konstatere at det fremdeles er større vilje til kontroll og resultatmåling på høyresida. De skiller seg også fra hverandre i spørsmål om differensiering og synet på privatskoler.

Nettopp privatskoler var et tydelig brudd mellom de rødgrønne og Clemet. Tidlig i sin ministerperiode satte Øystein Djupedal foten ned mot nye privatskoler. Jon Hustad tror at privatskoler vil «tvinge seg fram».

—?Da jeg skrev boka var jeg optimistisk i den forstand at jeg trodde noe kunne gjøres med den offentlige skolen, siden mener jeg det har blitt verre. Norske elever har gjort det stadig dårligere på internasjonale tester. Nå har jeg kommet fram til at den offentlige norske skolen ikke kan bedres uten å åpne for private innslag.

Selv tar han ingen sjanser, og har sendt alle tre barna sine til Den Tyske Skolen på Majorstua. En skole som lå helt i tet på de nasjonale prøvene.