||| Del 2: KAMPEN OM SKOLEN

I vår artikkelserie om angrepet på kulturradikalismen og dens sannheter, ser skolen ut til å stå i en særstilling. I gårsdagens artikkel fokuserte vi på multikulturalisme og integrering, stridsspørsmål som skjærer tvers gjennom de etablerte partiene. Skolefeltet synes ikke å være like betent. Her virker det som om mange av de kulturradikale ideene om fri barneoppdragelse, mot disiplin og mot «autoritære lærere», har falt for lengst. Ingen andre steder har høyresiden klart å omdefinere et politisk felt i så stor grad som skolen.

—?Jeg noterer at mange i dag sier at «Clemet vant kampen om skolen», og det er jo flatterende, men det er selvsagt ikke noe jeg har gjort på egen hånd, sier tidligere kunnskapsminister Kristin Clemet, som i dag er sjef for den høyrevridde tankesmia Civita.

—?Skolefeltet var overmodent for nye tanker da hun ble minister, mener Clemet.

Hun kom inn i Kunnskapsdepartementet med slagordet om «kunnskapsskolen» i bagasjen fra valgkampen. Hennes politiske program surfet fram på en bølge av nedslående rapporter om tilstanden for læring i skolen. «Norge er skoletaper! Nå er det solid dokumentert», skrev Dagbladet da resultatene fra Pisa-undersøkelsen ble lagt fram i 2001. Siden har begredelige resultater i undersøkelser som Timms (matematikk og naturfag), Pirls (lesing) og nye Pisa-studier, understreket poenget og bidratt til å skape en kriseforståelse.