Clemets lese- og skrivejuks

SKOLE: I Dagbladet 18.12.07 dokumenterte jeg med læreplansitater følgende poeng: Tidligere utdanningsminister Kristin Clemet jukset – eller viste uvitenhet – da hun 10.12. skrev at det før Kunnskapsløftets læreplan fra 2006 var «forbudt å lære å lese og skrive fra første klasse». Jeg spurte også: Hvis hun trodde det var så ille, hvorfor gjorde hun ikke straks noe med denne «analfabetismen» da hun ble utdanningsminister i 2001?

I Dagbladet 18.12. svarer hun at «Koritzinsky har rett i at det i juridisk forstand ikke har vært «forbudt» å lære å lese og skrive fra 1. klasse i henhold til Reform 97». Så fortsetter hun med noen tanker om den alt for trege lese- og skriveopplæringen i 1. klasse, basert på egne barns skolestart og en forskningsrapport.

Clemet rømmer unna sin omtrentlige bruk av ord som «forbud» og «ikke lov til». Dette er og blir juridiske begrep i læreplansammenheng, særlig fordi de to siste læreplanene fikk formell status som juridisk forskrift til opplæringsloven. L97, hadde altså ikke noe «forbud» mot begynnende lese- og skriveopplæring fra 1. klasse. Tvert i mot: I norskplanen for trinnet står det at elevene skal «møte symbol, bokstavar, tal og skrift … ta bokstavane i bruk i si eiga takt. … få hjelp til å skrive ned noko dei seier eller fortel … samtale om tekstane dei har skapt». Ut fra slike formuleringer burde Clemet innrømmet at L97 faktisk påbød begynnende lese- og skriveopplæring fra første klasse.

Det er viktig å drøfte hvor sterkt lese- og skrivetrykket skal være fra dag én for de fem- og seksåringene som begynner på skolen. Og hvordan dette trykket kan oppleves som utfordrende, spennende og motiverende for alle elever – gjennom mest mulig individuelt tilpasset opplæring. Men denne diskusjonen bør ikke skjemmes av usanne påstander om hva som var tillatt og forbudt tidligere. Jeg regner med at Clemet nå er enig i dette.