Clemets tro på systemet

KUNNSKAP: Kristin Clemet skriver i et innlegg i Dagbladet 6. november om mitt syn på generell studiekompetanse. «Hun mener Regjeringens standpunkt er et spørsmål om lik rett til utdannelse», skriver Clemet om meg. Clemets karakteristikk blir lett absurd all den tid dette argumentet verken ligger til grunn for mitt standpunkt, eller har blitt fremført av meg i Dagbladets spalter. I hele valgkampen valgte Clemet å karikere Aps skolepolitikk i stedet for å møte oss med saklige argumenter. Jeg har problemer med å forstå hennes motiver for å fortsette med å fremføre feilaktige påstander om politiske motstandere kun tre uker etter at hun har gått av som statsråd. Jeg mener altså ikke at elever fra videregående skole skal ha rett til å ta høyere utdanning. Mitt argument for å åpne for flere veier til studiekompetanse er at dagens system stenger veien til høyere utdanning for dyktige ungdommer med fagbrev, mens systemet sikrer direkte adgang til høyere utdanning for svake allmennfagelever. Mange ungdommer med fagbrev har tilegnet seg både kunnskaper og selvstendige arbeidsmetoder, og vil være modne for høyere studier. Høyre synes i dette spørsmålet å ha klokketro på systemets utvelgelse, mens vi har større tro på enkeltindividets ansvar for egne utdanningsvalg.Clemet gir i sitt innlegg rett til dem som hevder at Ap har «komplekser overfor mer praktiske utdanninger og ikke anerkjenner dem som like viktige og verdifulle for enkeltmennesker og samfunn». Denne karakteristikken er usaklig. Arbeiderpartiets store reformer på 90-tallet lykkes i stor grad med å heve statusen til yrkesfagene. Dette medførte en dramatisk økning i ungdom som fikk fagbrev, og søkningen til yrkesfagene skjøt fart. Vi vet at Clemet knapt nok nevnte fagutdanningene i sine viktige foredrag og innlegg i tiden som statsråd.

Artikkelen fortsetter under annonsen

DE ALLER FLESTE ungdommer med fagbrev ønsker å gå ut i arbeidslivet etter at de har fullført fagbrevet, eventuelt fortsette på en fagskole. Unge foretrekker likevel utdanningsveier som holder muligheten for høyere studier åpne. Dette var årsaken til at flere valgte allmenne fag på videregående tidligere. Før 1994 kunne elevene ikke ta et tredje år med allmenne fag etter to år på yrkesfag, slik de kan i dag. Clemets siste hilsen til disse elevene var å innføre mange ekstra timer med krav om 2. fremmedspråk og mer matte, noe som i realiteten ville gjøre det umulig å gjennomføre dette skoleåret på ett år. Dermed ville hun innføre et system som ville redusere yrkesfagelevens valgmuligheter.

GUDLEIV FORR skriver i Dagbladet 7. november at regjeringen ikke er opptatt av kunnskap. Som et minstekrav burde Forr selv skaffe seg kunnskap om den videregående skolen han er så bekymret for. Jeg skal angivelig ha uttalt at tredje året på allmennfaglig studieretning er for teoritungt. I den grad jeg har deltatt i den politiske debatten om allmennfaglig studieretning, har det vært med forslag som vil øke teorimengden. Jeg har derimot uttalt meg om det tredje påbygningsåret på yrkesfaglig studieretning, men det er en helt annet debatt. For å understreke sitt poeng om at regjeringen ikke er opptatt av kunnskap, kobler Forr feiltolkningen av min påstand sammen med at Jonas Gahr Støre skal ha blitt møtt med motstand som statsråd på grunn av sin akademiske bakgrunn. Dette blir mytebasert kok-i-hop, og ikke innsiktsfull kunnskapsdebatt.