Coffee and Cigarettes

Summen av en idé som har modnet seg over 17 år.

FILM: Mennesker som møtes over en kopp kaffe og en røyk -   det hviler en slags gammeldags idyll over seansen. I Jim Jarmuschs film er møtet tidsriktig skildret i svart-hvitt. Men idyllen er bare på overflaten.

Under buldrer spenninger og konflikt. Det er det som gjør filmen så interessant. «Coffee and Cigarettes» begynte egentlig som kortfilmer. Den første så dagens lys allerede i 1986. Nå er 11 «episoder» blitt til en helaftens film der en rekke kjente mennesker sitter ned over kaffekopp og askebeger og gjennomfører dialoger av forskjellig valører; noen skrevet av Jim Jarmusch selv og noen åpenbart improvisert av de medvirkende.

Mest kjent er kanskje møtet mellom Tom Waits og Iggy Pop på en bar «et sted i California». De har begge sluttet å røyke, og siden de nå er ikke-røykere, er de enige om at de kan ta seg en røyk. Samtalen dreier seg snart om hvem av dem som ikke er representert på den lokale jukeboksen, og tonen blir lettere sammenbitt.

Enda mer anspent blir det når Cate Blanchett møter Cate Blanchett, dvs. hun spiller en dobbeltrolle som seg selv og sin misunnelige kusine. Når filmstjernen gir kusinen en parfymegave, blir stemningen rent amper. Kusinen vil ha seg frabedt almisser som filmstjernen sikkert har fått gratis i alle fall.

Jim Jarmusch har altså brukt 17 år på «Coffee and Cigarettes», som er blitt til i pausene mellom større prosjekter. Det er således en ung Roberto Benigni som opptrer her, fersk fra Jarmuschs «Down by Law» i 1986. Møtet mellom Tom Waits og Iggy Pop innbrakte i 1993 Jarmusch Cannes-prisen i kortfilmklassen.

Det lange tidsaspektet er likevel ikke noe uttalt poeng ved filmen, som føles stramt og bevisst redigert rundt den bærende ideen -   den uformelle samtalen som kan ta uforutsette retninger.