Coheed and Cambria

Parodisk ambisiøst.

CD: Rush, Iron Maiden, Led Zeppelin og en god dæsj høyspent føleri var noenlunde like bestanddeler forrige gang Coheed and Cambria kokte progsuppe. Klarte man å svelge unna den noe påtrengende selvhøytideligheten, var «Good Apollo, I’m Burning Star IV» et fornøyelig måltid. Det mangler ikke på pompøse virkemidler denne gangen heller. «No World For Tomorrow» er etter sigende det avsluttende kapittelet om karakterene Coheed og Cambria, og nøster således sammen historien fra deres tre foregående album. Det er naturligvis parodisk ambisiøst, men samtidig passe underholdende nettopp fordi det er så skamløst i sin mangel på begrensning. Her er det sterke følelser, dramatiske skjebner og allsangvennlige refreng i skjønn forening. Denne gangen smaker det også mer av The Who og klassisk rock. For den som har mage for sånt, får en si.