Anmeldelse: Coheed and Cambria - «Vaxis – Act I: The Unheavenly Creatures»

Coheed and Cambrias tegneserie-prog er medium engasjerende

The Amory Wars-sagaen fortsetter.

«Vaxis – Act I: The Unheavenly Creatures»

Coheed and Cambria

4 1 6

Hardrock

2018
Plateselskap:

Warner Music

«Med en såpass særegen signatur er det kanskje greit å ikke riste for mye i rammeverket - det er uansett nok av tumleplass her.»
Se alle anmeldelser

ALBUM: De har aldri gjort det enkelt for seg selv, New York-baserte Coheed and Cambria. «Vaxis - Act 1: The Unheavenly Creatures» er intet unntak - som forventet. Herligheten klokker inn på nesten halvannen time.

Men, men - spiller man progrock så er det en del av gamet å gå grundig til verks når historier skal fortelles og intrikate låtsammensetninger og dramatiske oppbygninger skal presenteres.

2015-plata «The Color Before the Sun» var Coheed and Cambrias første ikke-konseptplate, det falt i dårlig jord hos enkelte. Nå er de tilbake i The Amory Wars Saga-land og en helt ny historielinje og alt som medfølger.

Musikalsk er gjengen for det meste i trygt farvann. Med en såpass særegen signatur er det kanskje greit å ikke riste for mye i rammeverket - det er uansett nok av tumleplass her.

Plata åpner med noen duse pianotriller før en mørk stemme ruller ut plottet. Derfra og ut er plata en berg-og-dal-bane av prangende hardrock-anthems - «The Dark Sentencer» kommer komplett med et knyttnevepumpende refreng og gnistrende gitarharmonier - og emosjonelle og dramatiske ballader. Vokalist Claudio Sanchez' heliumaktige og særegne stemme løfter låter som «Queen of the Dark» til store høyder.

Men så er det noe med å holde på spenningen i et såpass informasjonsmettet epos som dette gjennom 80 lange minutter. Det makter ikke Coheed and Cambria til fulle denne gangen. Det er ingen låter av kaliberet til «Welcome Home» her, som nesten er en nødvendighet om man skal klare å holde på interessen.