Colder

Hett, du lissom. Her er det kaldt, kaldt, kaldt.

CD: Å lytte til Colder (Marc Ngyen Tans) andrealbum «Heat» er som å bevege seg inn i Ridley Scotts sci-fi-klassiker «Blade Runner». Det er dunkelt og dystert, og man sitter igjen som et stort spørsmålstegn. Er Marc mann eller maskin? Er det ekte følelser han forsøker å formidle, eller er alt bare computerkonstruerte lissomemosjoner? Colders postpønk- og krautinspirerte elektrofunk er nemlig like kaldhjertet som stemora til Snøhvit. Åpningen på den isnende «Wrong Baby» er som hentet ut fra fryseren til Joy Division og han synger med samme frosne distanse som Junior Boys Jeremy Greenspan. En dag vil sikkert hele det undertrykte følelseslivet til Colder tvinge seg fram og manifestere seg i et heidundranes album. Inntil da blir det mest bare litt flinkis og veldig følelseskaldt.