BLODIG VOLD: Soldater bærer bort liket fra et drept medlem ei halvmilitær gruppe som kaller seg Bøndenes Sjølforsvar i Casanare, nordøst for Bogotá. 21 av dem ble drept i kamp med soldater fra hæren i august. Disse halvmilitære gruppene på ytre høyre, som kaltes «dødsskvadroner» på 80- og 90-tallet da de drepte alle mistenkte venstrevridde, har dukket opp igjen for å ødelegge fredsavtalen. Foto: AP / NTB Scanpix / Str
BLODIG VOLD: Soldater bærer bort liket fra et drept medlem ei halvmilitær gruppe som kaller seg Bøndenes Sjølforsvar i Casanare, nordøst for Bogotá. 21 av dem ble drept i kamp med soldater fra hæren i august. Disse halvmilitære gruppene på ytre høyre, som kaltes «dødsskvadroner» på 80- og 90-tallet da de drepte alle mistenkte venstrevridde, har dukket opp igjen for å ødelegge fredsavtalen. Foto: AP / NTB Scanpix / StrVis mer

Fredsavtalen i Colombia vedtatt

Colombia får fred, men ennå ikke fra drap

Fredsavtalen i Colombia er godkjent etter enstemmige vedtak i Senatet tirsdag og Representantkammeret onsdag, og den trer i kraft straks.

Kommentar

President Juan Manuel Santos kan dermed dra til Oslo for å motta Nobels Fredspris med avtalen i hånd, etter å ha møtt mange vanskelige og uventede hindre i siste liten. Men begge parter har stått fast gjennom uværet og overholdt våpenhvilen fra 29. august.

Den første fredsavtalen mellom Colombias regjering og gerilja-bevegelsen Colombias Væpnede Revolusjonære Styrker (FARC) ble undertegnet av president Santos og FARC-lederen Rodrigo Londoño, kalt«Timochenco», i Cartagena de las Indias 26. september med en masse utenlandske ledere som vitner. Men i folkeavstemning 2. oktober, med liten deltakelse, avviste 50,2 prosent av velgerne avtalen mens 49,8 prosent stemte for. Santos erkjente etter denne kalddusjen å ha gjort mange feil, deriblant å ikke ha forklart avtalen godt nok for folk.

Etter samtaler med motstanderne, under ledelse av tidligere president Álvaro Uribe, satte de to partene seg ned til nye forhandlinger, som på en del punkter tok hensyn til innvendingene fra motstanderne. Uribe og hans tilhengere var likevel ikke fornøyde.

Med langt mindre pomp og prakt ble den nye avtalen undertegnet av Santos og Timochenco 24. november i Teatro Colón i hovedstaden Bogotá.

Den nye avtalen ble 13 sider lengre enn den første og teller 310 sider. Den viktigste forskjeller gjelder egentlig ikke innholdet. Den første skulle vedtas i folkeavstemning som et tillegg til Grunnloven. Dermed ville den legge bindinger på både framtidige presidenter og framtidige medlemmer i Kongressen. Grunnlovsdomstolen kunne dermed, om nødvendig, kreve avtalen gjennomført. Den andre avtalen, som nå er vedtatt, skal inn i lovverket som vanlig lov, som er lettere å endre i framtida. Bare folkeretten og menneskerettighetene skal innskrives i Grunnloven.

Dermed var det ikke nødvendig, mener Santos, å legge den ut til folkeavstemning. Senatet vedtok avtalen tirsdag enstemmig. 75 av de 103 senatorene stemte for, etter mer enn 13 timers ordskifte, mens resten avsto fra å stemme eller møtte ikke. Uribe og hans tilhengere hadde lagt bannere over sine seter hvor det sto: «Fred uten kanin». «Kanin» er et folkelig uttrykk for lureri.

Representanthuset vedtok også avtalen enstemmig, med 130 av de 166 stemmene. Resten avholdt seg eller var fraværende. Utfallet i begge hus var som ventet, ettersom Santos har et flertall i ryggen begge steder.

Den 52 år lange borgerkrigen i Colombia er dermed offisielt over, og Santos har holdt sitt hovedløfte til velgerne da han ble gjenvalgt i 2014. Men det hastet å få avtalen på plass. I avsidesliggende strøk av landet, som i årtier har vært forsømt av myndighetene, har politisk vold igjen dukket opp. Bondeledere, forsvarere av menneskerettighetene og andre sosiale ledere er igjen mål for halvmilitære grupper på ytre høyre fløy. I år fram til september har dette krevd et sted mellom 43 og 54 menneskeliv, ifølge organisasjoner for menneskerettigheter. Og mange flere har mottatt drapstrusler.

Borgerkrigen i Colombia begynte som et bondeopprør i 1964. FARC og andre gerilja-bevegelser, landets væpnede styrker og halv-militære «dødsskvadroner, med innblanding fra narko-bander, utkjempet en tidvis forvirrende krig som har kostet mer enn 260 000 drepte og rundt 45 000 «forsvunnede», mens 6,9 millioner mennesker har flyktet fra hus og heim.

Nå er mange redde for ny oppblussing av vold, lik det landet opplevde i 1980- og 1990-åra. Venstrepartiet Patriotisk Union, som ble dannet i 1984 etter en avtale mellom FARC og den daværende presidenten, opplevde å tape mer enn 5000 medlemmer som ofre for «dødsskvadronene», deriblant to president-kandidater og et titalls medlemmer i Kongressen.

Deler av fredsavtalen, som jordreform, vil vekke motstand blant store landeiere, som ofte har et tvilsomt eiendomsforhold til jorda de vil forsvare. Davis Flórez, fra organisasjonen Patriotisk Marsj, sier en del av de halvmilitære gruppene, som gjerne kalte seg «sjølforsvarsgrupper» har dukket opp igjen og de sprer «flygeblader med trusler og maler grafitti på veggene i småbyer og landsbyer hvor de dreper våre ledere». Etter de 124 drapene som hans bevegelse har nedtegnet etter 2012, har ikke en eneste person blitt tiltalt enn si dømt, sa Flórez nylig til CNN Español.

Halvmilitære grupper på ytre høyre har utlovt belønning til de som dreper de som samarbeider med eller er tilhengere av FARC, er det meldt av radiostasjoner og aviser i Colombia.

- Her er det litt av hvert, ikke bare de paramilitære. I tillegg har du grupper her og der som motsetter seg å gi jord tilbake til bøndene, og så har du tilfeller av personlig hevn, sier professor i statsvitenskap og leder i Stiftelsen Fred og Forsoning, Ariel Ávila, til CNN Español.

- Disse drapene viser den store motstanden mot å gjennomføre fredsavtalen, de viser at det finnes lokale eliter som motsetter seg demokratisering og tilbakeføring av jorda. Staten må være oppmerksom på dette og gjøre noe ellers blir det umulig å bringe demokratiet til utkantene, sier Ávila.

Joan Manuel Santos er oppmerksom på faren. Før han sendte fredsavtalen til Kongressen advarte han mot de politiske drapene gjennom sosiale medier og sa det hastet derfor med å få avtalen vedtatt og satt ut i livet. FARC har også advart mot nye politiske drap.

I dag, torsdag, begynner klokka å tikke. Om fem dager skal gerilja-soldatene i FARC begynne å flytte seg til noen områder hvor de skal være samlet innen 30. desember. Etter 150 dager skal de ha overlevert alle sine våpen til FN. Da skal FARC oppløses som ulovlig væpnet gruppe. Krigen skal på dette viset være helt slutt i løpet av seks måneder.

Colombia tar nå fatt på noe som kan bli like vanskelig som de fire år lange fredsforhandlingene, nemlig å sette avtalen ut i livet og gå løs på alle store utfordringene som borgerkrigen har hindret landet i å gjøre noe med. Politisk ligger det helt sikkert mange omkamper på vent, for 52 års borgerkrig har skapt mange sår som det vil ta lang tid å lege.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook